Gjestekommentar i bladet Kjøttbransjen nummer 2, 2023 av Espen Lynghaug, Spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk NHO Mat og Drikke
Denne lett omskrevne tittelen kommer fra rekrutteringsutvalgets rapport Uten fagarbeidere – ingen matnasjon. Rapporten tar for seg rekrutteringsutfordringer og forslag til tiltak for å øke andelen fagarbeidere i mat – og måltidsbransjen. Situasjonen blir stadig mer alvorlig. Dyktige fagarbeidere som har et langt yrkesliv bak seg er på vei over i pensjon, samtidig som etterveksten er svak eller ikke-eksisterende.
– Dyktige fagarbeidere, som har et langt yrkesliv bak seg, er på vei over i pensjon – samtidig som etterveksten er svak eller ikke-eksisterende.
Sats mer på de man allerede har i bedriften. Når bedriftene blir spurt om hva de gjør for å tette kompetansegapet, er den mest utbredte strategien å heve kompetansen til de som allerede er ansatt i bedriften. 84 prosent av bedriftene i NHO Mat og Drikke svarer i det årlige kompetansebarometeret at de satser på å øke fagbrevandelen blant sine medarbeidere. Det er en klok strategi. Det finnes også gratis, digitale teorikurs til den tverrfaglige eksamenen alle praksiskandidater må gjennomføre før fag- eller svenneprøven. I tillegg må vi fortsatt satse på å få unge inn i bransjen.
De nasjonale søkertallene til restaurant- og matfag for skoleåret 2023–24 er i skrivende stund ikke helt klare. Foreløpig meldes det om både opp- og nedgang fra videregående skoler rundt i landet. Men vi har et håp om at den nasjonale rekrutteringskampanjen «Smak deg Frem» som NHO Mat og Drikke i samarbeid med andre aktører har ansvaret for, vil vise seg å gi en økning i søkningen. Som nevnt i forrige utgave av Kjøttbransjen har Landbruks- og matdepartementet bidratt med totalt 2,5 millioner kroner til denne kampanjen som vil fortsette frem mot neste år.
Teknologiskiftet kan i noen grad avhjelpe på situasjonen, men det er i liten grad fagarbeiderne som blir overflødige ved en høyere grad av robotisering og automatisering, men heller de ufaglærte. I tillegg har norsk kjøttindustri som øvrig industri helt fra 70-tallet regelmessig investert i ny teknologi, fordi maskiner og utstyr relativt sett er rimeligere enn å bruke manuell arbeidskraft. Derfor står man neppe foran noen teknologisk revolusjon som kan løse rekrutteringsutfordringen.
Hvor mange pølsemakere og kjøttskjærere behøver bedriftene egentlig? Er det annen kompetanse som er like viktig, for eksempel produksjonsteknikk, logistikk eller automasjon? Kompetansebaromteret viser for eksempel at det nå er et likt behov (42 prosent) for bedriftene i mat- og drikkeindustrien for arbeidskraft med restaurant- og matfag og teknologi- og industrifag. Dette viser at mat- og drikkeindustrien er en høyteknologisk industri og at behovet for arbeidskraft er stort og bredt. For å sette inn enda mer målrettede tiltak på rekrutterings- og utdanningsfronten behøver vi mer kunnskap om hva bedriftene egentlig har behov for av fremtidig arbeidskraft, helt ned på lærling- og fagarbeidernivå.
I disse dager sender vi ut en spørreundersøkelse til samtlige medlemsbedrifter i NHO Mat og Drikke for å få mer detaljerte svar om kompetansebehovet enn det NHOs Kompetansebarometer kan gi. Svarene vi får vil danne grunnlaget for en helhetlig strategi for veien videre.
