Du er her: Forsiden / Aktuelt / Pinnekjøttkrise og smørmanko - Tåler vi mer av dagens regulering?

Pinnekjøttkrise og smørmanko - Tåler vi mer av dagens regulering?

- Er dagens markedsregulering måten å forsyne Norge med mat på i 2011, spør adm. direktør i KLF. (Kronikk på trykk i VG 10.12.11)

Forbrukerne blir nå møtt av tomme smørhyller i butikkene. Det er kun få uker siden det ble ropt et kraftig varsku om at Norge gikk tom for pinnekjøtt, og før det juleribbe. – Norske forbrukere skal få den maten de etterspør, sier Landbruks- og matminister Brekk. Men er dagens markedsregulering måten å forsyne Norge med mat på i 2011? (Kronikk på trykk i VG 10.12.11)

BO nett.jpg

Bjørn-Ole Juul-Hansen

KLF mener det er naturlig å stille spørsmål til ordningen med markedsregulering som helhet; er ikke den moden for en fullstendig modernisering, fornying og tilpasning til dagens virkelighet?

De siste ukene har det norske folk fått med seg at landbruksprodukter er underlagt sterk regulering. Det fins en egen lov for dette; Omsetningsloven, lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror av 10. juli 1936. Myndigheten gitt til bøndenes egne matbedrifter ansvar for å gjennomføre markedsreguleringen. De skal passe på at:

  • prisene ikke blir for lave til bonde i forhold til stortingsbestemmelser
  • innkjøpsprisene til foredlingsindustrien ikke blir for høye til i forhold til stortingsbestemmelser
  • all foredlingsindustri skal få prosentvis like mye av det de trenger av norsk råvare
  • at det ikke blir manko på mat i Norge – da må de be om import

Å snakke om bukken og havresekken er ikke nødvendig. Det er mer snakk om bukken i havresekken.

Markedsregulatorene som Nortura eller Tine skal i dette systemet ta inn en større andel av norsk råvarene enn de selv trenger til egen produksjon. Det er fordi de har krav på seg til å forsyne konkurrentene sine med råvarer. De skal altså være sine egne konkurrenters viktigste råvareleverandører.

En glimrende ordning vil noe si; Markedslederne får oversikt over hva konkurrentene både kan produsere, hvor mye, og hva innkjøpskostnaden på den viktigste kostandsfaktoren var. Når en aktør sitter på kritisk markedsinformasjon om alle konkurrentene, vil de fleste si at det ikke er reell konkurranse i markedet.

Hvilken prioritet forbrukerne får i dagens system er blitt tydeliggjort de siste ukene. Når høye priser er et mål, er det forståelig at det ikke er med lett hjerte en åpner for litt import med motsatt effekt.

Ny landbruks- og matmelding skal legge føringer for politikken de neste 10 årene. Politikere med sans for et produksjonsrettet landbruk og en forbrukerorientert matpolitikk bør nå stå opp for dette. Da trengs blant annet en annen modell for markedsregulering.

Det bør bli slutt på at privateide bedrifter som Nortura og Tine blir satt til å regulere det markedet de selv konkurrerer i, og at en del av reguleringen bygger på at de skal styre sine konkurrenters råvaretilgang. Det kan lett løses ved å overlate regulatoransvaret til for eksempel Statens Landbruksforvaltning.

75 år etter at loven kom har samvirkeorganisasjonene med regulatorrollen i sine porteføljer vokst seg store. Kanskje var markedsregulering avhengig av samvirke for å lykkes på 30-tallet. I dag er det mer grunn til å tro at samvirkebedriftene er avhengig av regulatorrollen for å lykkes.

Utviklet av 07 Web
Bransjeoversikt

Annonser