Pålagte veterinærbesøk – nyttig eller forkledd kontroll?
Oslo Når et gårdsbesøk er pålagt, er det nærliggende å tenke at det er en form for kontroll i regi av Mattilsynet. Men hva er realiteten?
Ta gjerne direkte kontakt med oss i KLF, sier Cecilia Larsson og Karl Kristian Kongsted.
For matproduserende dyr som slaktekylling, kalkun, verpehøns og slaktegris, er det blitt krav om veterinærbesøk. Kravet gjelder selv om en produsent ikke har syke eller behandlingskrevende dyr. Det kan derfor være relevant å spørre hvordan en produsent får best mulig nytteverdi av et pålagt besøk og ikke et besøk for besøkets skyld!
Slaktegris – bransjekrav
– For slaktegris ble det etter avdekking av uheldige dyrevelferdsmessige, og i enkelte tilfeller direkte utilfredsstillende forhold, pålagt næringen å høyne standarden rundt dyrevelferd. Det er derfor utviklet et elektronisk fagsystem (Helsegris) som rådgivings- og dokumentasjonsverktøy. Avhengig av besetningsstørrelse, skal det avlegges inntil tre årlige veterinærbesøk. Bransjen jobber for å få alle slaktegrisprodusenter aktive i programmet før nyttår, og pr. 1. januar 2019, vil produsenter som ikke er med i programmet få et trekk på 50 øre pr. kg slakt, spesialveterinær, Karl Kristian Kongsted i KLF..
Slaktekylling og kalkun – forskriftskrav
I forbindelse med nytt EU regelverk som trådde i kraft i 2013 og videre utarbeidelse for dyrevelferdsprogram for kalkun i 2017, er det forskriftskrav om veterinærbesøk og helseovervåking i alle fjørfekjøttproduksjoner.
– Bransjen har blitt enige om at det skal være minst to årlige helseovervåkningsbesøk fra veterinær, samt tiltak og rådgivning ved avvikende produksjonsresultater. Det er flere momenter i dyrevelferdsprogrammene som styrer blant annet tillatt tetthet (kg/m2) som har en direkte påvirkning på bondens økonomi. Dersom man ikke er tilsluttet et dyrevelferdsprogram, er det i praksis ikke økonomisk lønnsomt for produsenten å produsere fjørfekjøtt, sier produsentrådgiver fjørfe i KLF, Cecilia Larsson.
For verpehøns er det krav om å ha avtale med veterinær om helseovervåking og det er intensjonen at besetningen skal besøkes minimum en gang årlig eller ved hvert innsett. Uten godkjent KLS er det et trekk på kr 1 pr. kg egg.
– Vær føre var
Felles for slaktegris, slaktefjørfe og verpehøns, er at det ofte er relativt store flokkstørrelser. Et sykdomsutbrudd, feil i fôring eller drift, kan fort gi dårlig atferd blant dyrene og få dyrevelferdsmessige konsekvenser.
Det er derfor avgjørende at en har god kontroll og oversikt over sin produksjon. Det gjelder langt på vei å være føre var til enhver tid. Observere sine dyr og studere deres atferd, evaluere sine rutiner og produksjonsresultater.
– Siden det er krav om veterinærbesøk, er håpet at alle produsenter «griper dagen» og er med på å skape en merverdi ved et pålagt veterinærbesøk. Still gjerne krav til din veterinær, vis din produksjon og finn områder som kan optimeres. Det er også en god anledning til å skape en kontakt som kan være nyttig ved alvorlig sykdomsutbrudd eller liknende. En får anledning til å få seg, og sin produksjon satt opp imot andres produksjonstall og syn på dyrevelferd. Bruker en lokal veterinær, er det gull verdt å ha en god dialog og gjensidig tillit. Er en faglig i tvil eller uenig, benytt deg av å være leverandør til en privat aktør og bruk din rådgiver tilknytta ditt slakteri eller pakkeri. Ta også gjerne direkte kontakt med oss i KLF, avslutter Cecilia Larsson og Karl Kristian Kongsted.
