– Fjøsbesøket er viktig

Regelmessige veterinærbesøk står sentralt i alle dyrevelferdsprogrammene som husdyrnæringa har etablert. Det samme gjelder for dyrevelferdsprogrammet for storfe som innføres fra årsskiftet. Et systematisk samarbeid mellom produsent og veterinær vil…

Regelmessige veterinærbesøk står sentralt i alle dyrevelferdsprogrammene som husdyrnæringa har etablert. Det samme gjelder for dyrevelferdsprogrammet for storfe som innføres fra årsskiftet. Et systematisk samarbeid mellom produsent og veterinær vil bidra til enda bedre dyrevelferd og mer lønnsom produksjon.

Nordmenn er stadig mer opptatt av dyrevelferd og har andre forventninger til husdyrhold enn tidligere. De fleste nordmenn ønsker både kjøtt og meieriprodukter i kostholdet sitt, men vil samtidig føle seg trygge på at dyrene har hatt et godt liv. De nasjonale dyrevelferdsprogrammene er etablert av husdyrnæringa for å dokumentere og forbedre velferden for alle produksjonsdyra.

Lønnsomt samarbeid
– Fra 1. januar 2022 til 1. mai 2023 skal alle storfebesetninger med mer enn ti dyr innrulleres i dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dyrevelferdsprogrammet skal dokumentere status og regelverksetterlevelse. I tillegg vil dyrevelferdstiltak utover regelverket registreres. Dette vil bidra til å ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd i norske storfebesetninger gjennom at veterinær og produsent går systematisk gjennom dyreholdet og i fellesskap finner forbedringsområder. Samarbeidet mellom produsent og veterinær og målrettet rådgiving vil skape gode forutsetninger for bedre lønnsomhet i produksjonen, sier Åse Margrethe Sogstad ved Helsetjenesten for storfe i Animalia. Hun leder arbeidet med dyrevelferdsprogrammet for storfe.

Innrulleringsplan
For å kunne innlemme de rundt 10 000 storfebesetningene i dyrevelferdsprogrammet før 1. mai 2023 er det laget en innrulleringsplan basert på det siste sifferet i dyreholds-ID. Det første dyrevelferdsbesøket med veterinær (DVP-besøk) skal gjennomføres senest i innrulleringsperioden for din besetning, men kan også gjennomføres tidligere (se tabell).

Dyrevelferdsprogrammet vil sende ut varsler i god tid for å sikre at alle produsenter er oppmerksomme på sin periode. Varslene vil sendes ved oppstart av perioden og både 30 og 14 dager før perioden er over.

Siste dato i perioden er frist for å ha gjennomført besøk. Etter det første DVP-besøket skal nye DVP-besøk gjennomføres minst en gang hver 16. måned for å fylle kravet i dyrevelferdsprogrammet.

Avtale med veterinær
– Å forberede det første DVP-besøket er «inngangen» til dyrevelferdsprogrammet. Produsenten velger selv veterinær, men ofte vil det være praktisk å etablere avtale med en praktiserende veterinær som allerede kjenner besetningen. Det gir godt grunnlag for dialog og rådgivning. En del veterinærer er allerede involvert i dyrevelferdsprogramarbeid i svine og fjørfepraksis. For andre er dette en ny oppgave,
men veterinærene som skal gjennomføre DVP-besøk skal gå kurs for å få god forståelse for hvordan de skal fylle denne rollen.

Målet er å ha klar første modul av kurset i oktober, påpeker Åse Margrethe Sogstad. Hun presiserer at i forkant av DVP-besøket, må produsenten logge inn i Velferdsportal storfe, registreringssystemet for DVP storfe. Lenke til denne registreringsløsningen vil bli å finne i både Storfekjøttkontrollen, via Tine Medlem,
Dyrehelseportalen og i varslene som sendes ut i forbindelse med innrulleringsperioden.

Innsyn i nøkkeltall
– Via Velferdsportal storfe, sendes det så en avtaleforespørsel til aktuell veterinær. Veterinæren som godkjenner avtalen får innsyn i produsentens nøkkeltall for produksjonen, enten gjennom TINEs dyrevelferdsindikator eller lignende system. Det kan også være relevante data fra slakteriet. Det arbeides fortsatt med hvilke nøkkeltall som kan være tilgjengelige fra oppstarten av dyrevelferdsprogrammet
ved årsskiftet og hvilke som kan bli tilgjengelige på sikt. Informasjon om dette vil komme ved oppstart. Hensikten med nøkkeltall er å gi objektive indikasjoner som i noen tilfeller kan peke på forbedringsområder og dermed gi et mest mulig effektivt besøk, forteller hun.

Veterinærbesøket har definert innhold Et DVP-besøk av veterinær vil ta ca. 1,5–2 timer ut ifra om veterinæren har mulighet til å forberede seg ved hjelp av nøkkeltall og dokumentasjon av forholdene i besetningen. I store besetninger og besetninger med mange bygninger kan besøket ta lenger tid.
Dersom det er praktisk mulig, skal veterinær og produsent sammen se på alle storfe i besetningen i løpet av besøket. Konkrete spørsmål om 16 definerte dyrevelferdsindikatorer skal besvares og dokumenteres for hver enkelt dyregruppe i besetningen.

Spørsmålene er delt inn i fire deler:

  1. Adferd og oppstalling (fravær av frykt, forhold ved liggeplass, reisebevegelse, reinhet)
  2. Fôring og helse (hold, halthet og klauvpleie, sår og hevelser, sjukdom hos kalv, vanntilgang)
  3. Rutiner og andre forhold (rutiner for beite/ lufting, rutiner for bruk av kutrener, rutiner ved kalving, sjukdom og skader), ekstra tiltak for å bedre dyrevelferden og andre forhold ved dyrevelferden)
  4. Smittevern (persontrafikk og inn- og utlasting av dyr)

Egen veileder
Alle spørsmål skal besvares og gis en score:

1 – Tilfredsstillende
2 – Bør forbedres eller
3 – Avvik som må utbedres.

Score 2 settes der det er forbedringspotensial og hvor produsent og veterinær blir enige om konkrete tiltak for å bedre forholdene. Score 3 settes der det er klare avvik som må utbedres – altså regelverksbrudd. Da skal det settes en tydelig tidsfrist for når forholdet må være utbedret slik at avviket kan lukkes.

Det er også mulig å bruke score 4 – Ikke relevant, eksempelvis rutiner ved kalving i besetninger uten mordyr. En egen veileder for DVP-besøket til bruk for både produsent og veterinær vil publiseres på animalia.no høsten 2021 – i god tid før dyrevelferdsprogrammet trer i kraft, understreker Åse Margrethe Sogstad.

Avvik må følges opp
Dersom produsenten får score 3 – altså avvik som må utbedres – har produsenten ansvar for å utbedre forholdene og dokumentere dette overfor veterinær innen fastsatt tidsfrist slik at veterinæren kan lukke avviket i registreringssystemet Velferdsportal storfe. Dokumentasjon på lukket avvik kan, avhengig av avvikets art, skje ved nytt veterinærbesøk, bildedokumentasjon, telefonsamtale eller ved at rådgiver eller annen veterinær dokumenterer. For å sikre at kjøtt og mjølk kommer fra dyr som har hatt god dyrevelferd, vil varemottaker sørge for at manglende lukking av dyrevelferdsavvik (score 3) innen oppsatt frist, eller manglende dokumentasjon på dyrevelferdsbesøk siste 16 måneder, fører til økonomisk trekk på leveranse av melk og/eller slakt.

Siste saker


Optimized by Optimole