Liten nedgang i kjøttforbruket i fjor

Nye tall viser at kjøttforbruket sank med tre prosent i 2022, men samlet sett har forbruket vært stabilt de siste 15 årene. Av Mathias Ytterdahl, Animalia Totalt var det beregnede… Les mer

Nye tall viser at kjøttforbruket sank med tre prosent i 2022, men samlet sett har forbruket vært stabilt de siste 15 årene.

Av Mathias Ytterdahl, Animalia

Totalt var det beregnede forbruket på 58 kg pr. person i 2022, noe som er en nedgang på 1,8 kg fra året før. Forbruket av rødt kjøtt sank med 4,6 prosent, mens det var en økning på hvitt kjøtt på 1,4 prosent. Forbruket av rødt kjøtt målt som tilberedt vare, var på 515 gram pr. person i uka i 2022. Det er 15 gram over dagens kostråd for rødt kjøtt. Tilberedt vare betyr at den er spiseklar.

Tilbakegang for rødt kjøtt

– Siden 2007 har det norske kjøttforbruket vært ganske stabilt. Men det har vært en dreining fra rødt til mer hvitt kjøtt. Siden 1990 har forbruket av rødt kjøtt økt med 3,9 kg per person, mens forbruket av hvitt kjøtt har økt med 12,7 kg. I 1990 utgjorde det røde kjøttet 87 prosent av forbruket. I dag er dette tallet 70 prosent.

Kjøttets tilstand 2023 - last ned hele rapporten fra Animalia (pdf)

– Nedgangen i forbruk kan skyldes flere årsaker. Endret privatøkonomi og redusert kjøpekraft for mange, kombinert med høyere kjøttpriser, er sannsynligvis de viktigste. Men nedgangen kan også ses i sammenheng med økt fokus på helse- og klimaspørsmål som gjerne knyttes til rødt kjøtt, forteller Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef i Animalia.

Karianne Spetaas Henriksen, fagsjef for Ernæring i Animalia, understreker at kjøttforbruket her til lands har vært svært stabilt over tid.

Ikke alltid reelle endringer

De oppdaterte tallene kommer fra Kjøttets tilstand, Animalias årlige statusrapport på kjøtt- og eggproduksjon.

– Det er mye oppmerksomhet rundt kjøttforbruket og hvordan tallene endrer seg fra år til år. Større endringer mellom enkeltår er ikke alltid reelle, men skyldes ofte at kjøtt som er produsert og lagt på fryselagre ikke nødvendigvis blir konsumert det samme året, men det blir allikevel registrert som forbrukt det året det er produsert. Dette kan føre til tilsynelatende større endringer i årlige forbrukstall, forteller Spetaas Henriksen

Et løpende gjennomsnitt for hvert tredje år vil bidra til å glatte ut disse tilsynelatende større endringene i økt eller redusert forbruk. Figuren viser at frem til 2013 var det løpende gjennomsnittet jevnt økende, men har deretter vært stabilt. Det er fjørfe som har økt, særlig siden 2007.

Figuren viser 3 års løpende gjennomsnitt av kjøttforbruket. *Foreløpige tall. Kilde: NIBIO, Totalkalkylen for jordbruket

Oppdaterte data for spiselige andeler

Årets rapport inkluderer oppdaterte data for spiselig andel for storfe, småfe, fjørfe og svin. Dette har resultert i mindre justeringer for spiselig andel av storfe, småfe og svin. For fjørfe viser oppdateringen at spiselig andel er betydelig høyere enn tidligere estimater. Det er med andre ord en større andel av fjørfeslaktet som blir brukt til menneskemat enn hva som tidligere var beregnet. Beregnet reelt forbruk for alle husdyrslagene har blitt justert for hele tidsserien fra 1990 til 2022.

Animalia gir hvert år ut Kjøttets tilstand - en statusrapport for norsk kjøtt- og eggbransje. Den inneholder aktuelle fagartikler og statistikk over sentrale deler av norsk egg- og kjøttproduksjon.

Gå til Animalias nettsider for å lese de siste årenes rapporter.

Siste saker