Nedbemanning og ytre hendelser

Nedbemanning og ytre hendelser Av Mauritz Aarsko, advokat og Eivind Langseth, advokatfullmektig, Østby Aarskog Advokatfirma As Hvilken betydning har ytre hendelser utenfor bedriftens kontroll for domstolens vurdering av kravene til…

Nedbemanning og ytre hendelser

Av Mauritz Aarsko, advokat og Eivind Langseth, advokatfullmektig, Østby Aarskog Advokatfirma As

Hvilken betydning har ytre hendelser utenfor bedriftens kontroll for domstolens vurdering av kravene til oppsigelse ved nedbemanning?

En oppsigelse som følge av nedbemanning må ifølge arbeidsrettslig regler ha en saklig grunn. Spørsmålet er om ytre hendelser kan virke inn på saklighetskravet ved en nedbemanning. En ytre hendelse kan være hendelser som brått virker inn på bedriftens økonomiske situasjon der det i liten grad var mulig å forutse konsekvensene av situasjonene.

Arbeidsmarkedet er ikke statisk, men påvirkes i stor grad av samfunnet det er en del av. For å sikre en levedyktig og konkurransedyktig virksomhet, kan det bli aktuelt for arbeidsgiver å iverksette omorganiseringer og nedbemanninger. Ytre hendelser utenfor bedriftens kontroll kan i særlig grad føre til at virksomhetens behov for arbeidskraft endres, og dette kan føre til at det blir behov for nedbemanninger. Det vil kunne innebære at arbeidsgiver må si opp én eller flere arbeidstakere. Det er da viktig at dette skjer innenfor rammen av arbeidsavtalen, lovgiving, eventuelle tariffavtaler og det alminnelige saklighetskravet.

Flere elementer

De rettslige kravene ved en nedbemanningsprosess består av flere elementer. Alle vurderingene må være saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Bedriften må først kunne dokumentere at det foreligger et saklig behov for nedbemanning. Saklighetsvurderingen kan videre deles inn i fire underpunkter. For det første må valg av hvilke ansatte som vurderes opp mot hverandre etter ulike kriterier, altså utvelgelseskretsen og utvelgelseskriteriene, være saklig begrunnet. Videre følger det av arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd første punktum at hvis virksomheten har annet passende arbeid å tilby, er ikke oppsigelsen saklig. Til slutt må det etter arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd andre punktum foretas en interesseavveining mellom virksomhetens behov og arbeidstakerens ulemper ved en oppsigelse.

Saklig grunn

Når bedriften er rammet av ytre hendelser utenfor deres kontroll som brått påvirker selskapets økonomi, vil dette i de fleste tilfeller tilfredsstille kravet til saklig behov for nedbemanning. Med andre ord er ytre hendelser et forhold som kan gi et saklig behov til oppsigelse. Lovens krav må sees i relasjon til den situasjon virksomheten er kommet i.

Når selskapet har fastslått at det er behov for nedbemanning, må ledelsen foreta en vurdering av hvilke ansatte som skal inngå i utvelgelseskretsen. Arbeidsgiver velger ut en gruppe arbeidstakere som vurderes opp mot hverandre ved avgjørelse av hvem som skal sies opp. Det rettslige utgangspunktet er altså at hele virksomheten er utvelgelseskretsen. Hvis det foreligger saklig grunn, kan man velge en innsnevret krets. En ytre hendelse utenfor bedriftens kontroll kan sette virksomheten i en særlig vanskelig situasjon, som tilsier at det kan være saklig med en mindre krets. Hvor liten kretsen kan være, er usikkert. Her har det ikke kommet klare retningslinjer.

Utvelgelseskriterier

Etter at arbeidsgiver har fastsatt utvelgelseskretsen, må det fortsatt foretas valg innenfor kretsen. Spørsmålet er da hvilke kriterier som virksomheten kan ta hensyn til når de vurderer de ansatte opp mot hverandre. Sentrale utvelgelseskriterier er typisk ansiennitet og kvalifikasjoner. Hvis virksomheten er rammet av en ytre hendelse utenfor deres kontroll, kan dette tilsi at andre hensyn må få større vekt enn det tradisjonelle ansiennitetsprinsippet. I et slikt tilfelle kan virksomheten ha et særlig behov for å beholde de mest kompetente arbeidstakerne. Virksomheter som er tariffbundet kan ha påtatt seg en særskilt forpliktelse til å vurdere ansiennitet.

En oppsigelse er ikke gyldig hvis bedriften har annet arbeid som er passende for arbeidstakeren. Annet arbeid forstås slik at det ikke trenger å være en formelt opprettet stilling, det er tilstrekkelig at virksomheten har et udekket behov for arbeid. Hva som anses som passende må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering. Til en viss grad kan trolig ytre hendelser utenfor bedriftens kontroll lempe på kravene til å tilby annet passende arbeid.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Interesseavveiningen

Til slutt skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstakeren. Hvis bedriften er rammet av en ytre hendelse utenfor bedriftens kontroll som brått har påvirket den økonomiske situasjon til det verre, vil avveiningen som hovedregel slå ut i virksomhetens favør. Kun i helt ekstraordinære situasjoner vil avveiningen kunne slå ut i arbeidstakerens favør og hindre en oppsigelse.

Ytre hendelser

Oppsummert ser vi at ytre hendelser utenfor bedriftens kontroll kan ha stor betydning for domstolenes vurdering av kravene til oppsigelse ved nedbemanning. Høyesterett har ikke tatt eksplisitt stilling til denne problemstillingen, men betydningen av ytre hendelser er et viktig moment i mange dommer. Samlet sett innebærer dette at vi kan si at hvis bedriften er i en krisesituasjon, tyder dette på at domstolene gir arbeidsgiveren en utvidet styringsrett. Det er i en slik situasjon andre hensyn og behov som gjør seg gjeldende, enn hvis bedriften har god økonomi og nedbemanningen er en del av en planlagt omstillingsprosess.

Siste saker


Optimized by Optimole