Kort om arbeidsgivers styringsrett

Rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan som et utgangspunkt utledes av arbeidsavtalen. Partenes rettigheter og plikter kan imidlertid ikke avgjøres kun ut ifra arbeidsavtalen. Av Mauritz Aarskog, advokat, og Kristin… Les mer

Rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan som et utgangspunkt utledes av arbeidsavtalen. Partenes rettigheter og plikter kan imidlertid ikke avgjøres kun ut ifra arbeidsavtalen.

Av Mauritz Aarskog, advokat, og Kristin Mamelund. advokatfullmektig, Østby Aarskog Advokatfirma AS

Avtalen utfylles av blant annet av arbeidsmiljøloven, ferieloven, eventuelle tariffavtaler og andre rettslige normer. Arbeidsgivers styringsrett er en slik rettsnorm, men hva betyr egentlig «arbeidsgivers styringsrett»?

Nedfelt i lov

Arbeidsgivers styringsrett kan forklares som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten er ikke nedfelt i lov, men den er anerkjent i både rettspraksis og tariffavtalepraksis. Arbeidsgiver kan treffe beslutninger som direkte eller indirekte har virkning for det individuelle arbeidsforholdet og dermed arbeidstaker. Arbeidsforholdet har en dynamisk karakter og det vil være behov for endringer i løpet av kontraktsperioden.

Restkompetanse

Hvor går grensene for hva arbeidsgiver kan gjøre? Styringsretten er som nevnt over bare et rettsgrunnlag som setter grenser for partenes rettigheter og plikter i et arbeidsforhold. Styringsretten begrenses i stor grad av andre grunnlag som arbeidsavtalen og lovgivningen. Det er ikke uvanlig å si at styringsretten er en restkompetanse innenfor rammen av det som følger av avtalen og lovgivningen.

Begrenses av prosessuelle regler

Styringsretten begrenses av både materielle og prosessuelle regler. En materiell begrensing finner vi i arbeidsmiljøloven § 15-7. En oppsigelse er en beslutning som i utgangspunktet hører inn under arbeidsgivers styringsrett. Etter loven kan ikke en arbeidstaker sies opp uten saklig grunn. Dette saklighetskravet er en materiell skranke for arbeidsgiver.

Regler om drøfting

Det finnes også ulike regler om plikt til informasjon og drøfting som oppstiller prosessuelle skranker. Arbeidsmiljøloven kapittel åtte inneholder blant annet krav om at virksomheter som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere skal drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte. Tariffavtaler kan også inneholder regler om drøfting.

Må tolkes og utfylles

Den individuelle arbeidsavtalen begrenser også rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsavtalen må tolkes og utfylles. Det kan være relevant å trekke inn stillingsannonsen, praksis, stillingsinstruks, sedvaner i bransjen og hva som følger av samfunnsutviklingen.

Ulike tilnærmingsmåter

I en del situasjoner har domstolene og juridisk teori trukket grensene for hvor store endringer du som arbeidsgiver kan foreta deg. En typisk situasjon er adgangen til å gjøre endringer i økonomisk forhold. Lønnen er en sentral del av kontraktsforholdet. Det klare utgangspunktet er at arbeidslønnen ikke ensidig kan endres av arbeidsgiver. Et annet praktisk tilfelle er beslutninger vedrørende arbeidstid. Det hører under arbeidsgivers styringsrett å treffe bestemmelser om den daglige arbeidstiden. Her må man imidlertid være klar over at lovgivningen og tariffavtaler oppstiller vesentlige skranker for arbeidstidsregulering. Når det kommer til endring av arbeidsoppgaver, er det ulike tilnærmingsmåter. Hvis arbeidsområdets grunnpreg blir vesentlig endret, så kan endringen ikke gjøres i kraft av styringsretten. I tillegg kan man se på hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.

Siste saker