Ny bransjeorganisasjon for meieri

– Den relativt nye bransjeorganisasjonen tar mål av seg til å samle norske, uavhengige meieriaktører og det håper vi skal sikre mangfold og vekst i denne viktige sektoren. Av Per… Les mer

– Den relativt nye bransjeorganisasjonen tar mål av seg til å samle norske, uavhengige meieriaktører og det håper vi skal sikre mangfold og vekst i denne viktige sektoren.

Av Per A. Sleipnes

Det er den nye styrelederen Uavhengige meieriers landsforbund (UML), Kristine Aasheim, som sier dette. Q-Meieriene, Synnøve Finden, Hennig-Olsen Is, NORMILK og Rørosmeieriet har sammen etablert seg i en ny bransjeorganisasjon.

– Målet er å sikre konkurranse og vekst til det beste for forbruker og bonde. Nå er det viktig at landbruks- og matministeren får øynene opp for de uavhengige meieriaktørenes avgjørende rolle for å sikre produksjonsgrunnlaget for norsk melk, poengterer Kristne Aasheim.

Bedre utvalg i butikkene

Uavhengige meieriers landsforbund (UML) ble dannet på bakgrunn av diskusjonene knyttet til behovet for konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, men også fordi aktørene ser en markedsregulator som stadig oftere tar seg til rette.

– Det har skjedd en hel del siden meierimonopolet ble opphevet for nesten 30 år siden. Forbrukerne har fått et bedre utvalg i butikkene og vi som aktører utfordrer hverandre på bærekraft, emballasje, pakningsstørrelser, smak og helt nye typer meieriprodukter. Dette er innovasjoner som ikke hadde vært i markedet hvis det ikke var for utfordrerne. Dette er et resultat av viktig konkurranse mellom flere aktører, og må ikke tas for gitt. Det er likevel dessverre lenge til vi kan snakke om virksom og bærekraftig konkurranse i meierimarkedet sier styreleder i UML, Kristine Aasheim.

Tine er superdominante

Hun er ikke i tvil om behovet for konkurransefremmende tiltak. Det først og fremst i lys av det faktum at Tine er en av Norges største dagligvareleverandører med over 25 milliarder kroner i omsetning.

Tine er nemlig fortsatt en mektig aktør med rundt 75 prosent av sluttmarkedet og 94 prosent av melkemarkedet. Til sammen utgjør de fem uavhengige aktørene ca. 25 prosent av det totale meierimarkedet.

– Det er hevet over enhver tvil at det er behov for konkurransefremmende tiltak. Dette er tiltak som skal sikre at det er mulig å konkurrere mot superdominante Tine. Disse tiltakene kompenserer for permanente strukturelle etableringshinder som henger igjen fra Tine-monopolet, og de uavhengige aktørene er avhengige av konkurransefremmende tiltak så lenge disse strukturulempene fortsatt er til stede og det ikke er virksom konkurranse i meierimarkedet, fastslår styreleder Kristine Aasheim.

Problematisk adferd

Sofie Oraug-Rygh, direktør for samfunns- og myndighetskontakt i Synnøve Finden og nestleder i UML, sier seg enig med Aasheim, og mener dette er en konsekvens av Tines og Landbruksdepartementets forsøk på å strupe konkurransen i meierisektoren.

– TINE er en av Norges største leverandører, de er 12 ganger så store som Q-meieriene, Rørosmeieriet og Synnøve Finden til sammen. Nå jobber Tine aktivt med å ta bort den norske konkurransen i markedet, og det kan virke som om Landbruksdepartementet spiller på lag. Det er åpenbart problematisk, og legitimerer adferden fra dominerende aktør. Vi uavhengige må nå samle oss for å sikre konkurransefremmende tiltak, åpenhet og forutsigbare rammebetingelser, sier Oraug-Rygh.

Ønsker åpenhet

I desember kommer etter planen regjeringens utredning om konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, og den nye bransjeorganisasjonen understreker at det er helt avgjørende at dette blir en åpen, faglig fundamentert og troverdig prosess. Alle aktører prisutjevningsordningen er invitert inn i en referansegruppe.

Opprinnelig utredningsfrist var oktober, men etter både innspill fra Landbruksdirektoratet og de uavhengige meieriene utvidet LMD fristen til 1. desember.

– Vi ba om at prosessen måtte ta lengre tid for at den skulle gjøres skikkelig. Vi har ikke fått gehør for dette. Dette er nok et eksempel på hvorfor vi må samle oss. Vi skal sikre valgfrihet, bredt produktmangfold og innovasjon som gir bonden et økt produksjonsgrunnlag på norsk melk, økologisk eller konvensjonell. Vårt mål er å bidra med konstruktive innspill som sikrer økt mangfold, innovasjon og vekst i meierisektoren, men da må Landbruks – og matdepartementet legge opp til at også mindre aktører blir lyttet til, sier Trond Lund i Rørosmeieriet.

Regulert marked

Meierimarkedet er et regulert marked, hvor markedsregulator også er den største leverandøren og den største konkurrenten til de uavhengige meieriaktørene

– NORMILK er en del av PU, men mottar ingen konkurransefremmende tiltak. Vi er opptatt av at stabile rammebetingelser og åpenhet over tid. Det er viktig for alle aktører i vår bransje, at vi kan stole på myndighetene og ha tillit til markedsregulator, for å kunne gjennomføre nødvendige forbedringer og investeringer i framtiden, sier Øystein Vold i NORMILK.

850 ansatte

At de privateide meieriselskapene nå samles i en felles organisasjon, gjør dem til en betydelig aktør i norsk landbruk og næringsliv.

– Til sammen bidrar vi med over 850 ansatte i produksjon av over 370 millioner liter melk, og flere anlegg som er hjørnesteins-
bedrifter fra Namsos i nord til Kristansand i Sør, Jæren i Vest og Røros i øst. Det er vi stolte av, og viser at vi er en organisasjon verdt å lytte til, sier Paal Hennig-Olsen i Hennig-Olsen Is.

Siste saker