Jeg har stor forståelse for ønsket om å kjøpe norsk ribbe, og støtter alle initiativ som medfører at mer norsk gris havner på norske middagstallerkener. Men Nationens dekning bidrar verken til å hjelpe forbrukere å velge norsk ribbe, eller å gi dem lyst til spise ribbe i det hele tatt.
Det som er overraskende i en så bred anlagt sak, er den fullstendig manglende viljen til å forsøke å rydde opp i forskjellen mellom det å dekke forbrukernes ønsker om norsk ribbe, og det å ønske å kjøpe et bestemt varemerke. Ikke ett sted i artikkelen fortelles det at en betydelig del av ribba som selges i Norge f. eks har Nyt Norge-merket. Det blir heller ikke informert om at all norskprodusert ribbe faktisk er merket med et norsk EFTA-nummer og gjerne «Norge» under. Eller at omtrent samtlige leverandører av ribbe i Norge skriver svært tydelig på produktene at Ribben er norsk, når råvaren er fra Norge.
Bare Nationens journalister selv vet hvorfor de unnlater å ha med slik informasjon i en så bred artikkel! Kanskje svaret er todelt.
Gilde er et godt kjent varemerke, nesten like kjent som pizza Grandiosa. Å ha et slikt varemerke er svært verdifullt for eieren, da det gir en unik markedsposisjon. Gjennom å bygge forbrukerrelasjon til varemerke styres adferden til forbrukerne i ønsket retning. Å skape engasjement rundt Gilde-merket er positivt for salget og gjør varemerket enda bedre på det det skal, nemlig å skaffe klingende mynt i kassa for eieren. Nationen vet at de gjennom å ikke å rydde opp i problemstillingene, eller å skille ribbesvoren fra fettet, gir en hjelpende hånd til Nortura som eier varemerket «Gilde». 2200 underskrifter på opprop.net er riktignok mange, men så vidt jeg husker var det snakk om tilslutning fra 40.000 personer når man diskuterte om det skulle være ananasbiter eller ikke på en ny type Grandiosa.
Svaret kan også være at ribbe-oppslaget er et ledd i Nationens pågående kampanje for å svekke den norske befolkningens matglede. I tilknytning til artikkelen velger Kato Nykvist å kalle sin kommentar «Bakteriepakke til jul». Riktignok er han ikke sikker på om han har belegg for påstanden om at det er skumle bakterier verken i norsk eller utenlandsk ribbe.
De aller fleste er enige om at norsk husdyrproduksjon er best i verden når det gjelder alle forhold knyttet til at maten er trygg og at matindustrien er like dyktig. Vi kan likevel aldri si at mat er 100 prosent trygg; verken med norske eller andre råvarer. Slik er det når vi forholder oss til biologien; vi må alltid jobbe for å redusere risiko, men klarer sannsynligvis aldri å eliminere den. I dag vet vi ikke om det vi importerer har en annen risiko for forbrukeren enn den norske, men vi jobber med de verktøyene vi har tilgjengelig for å redusere risiko også på importerte varer.
Mange ganger i høst har jeg tenkt at det er bra Nationen ikke har så mange lesere utenfor landbruksnæringen. For hvem får lyst til å spise svinekjøtt eller for den del kylling, norsk eller utenlandsk, dersom man er fast leser av Nationen? Og er det noe norsk landbruk er avhengig av, så er det at norske forbrukere faktisk ønsker å spise produkter som norsk landbruk kan levere. Så ved å fokusere på alt som er vondt og galt, fremfor å fortelle at Norge faktisk er best i verden og at vi fortsetter å jobbe aktivt for å bli enda bedre, så velger Nationen en posisjon som er negativ for norsk landbruk.
Det er trist at så mange dyktige bønder som produserer så mange fantastiske varer, som bidrar til produksjon i hele landet, og gir grunnlag for verdiskaping i en rekke bedrifter både innenfor samvirke og hos de private, ikke fortelles oftere av næringens egen avis at jobben de gjør er veldig bra!
Å fortelle at det meste er galt, men at det er enda verre i utlandet, holder ikke. Nationen ribber mange for optimisme og matglede, og ribbe-rotet om norsk og import lever i beste velgående.
