Landbruks- og matdepartementet mottok 17. februar utkast til nasjonal dyrehelsestrategi.
Utkastet er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Animalia, Nortura, Tine, Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund.
Les utkastet til Nasjonal strategi for landdyrhelse (pfd)
Landbruks- og matdepartementet skal nå vurdere utkastet før den endelige nasjonale dyrehelsestrategien for de kommende årene besluttes.
– God dyrehelse gir god dyrevelferd, trygg mat og et konkurransefortrinn for det norske landbruket. Jeg vil berømme det gode målrettede samarbeidet vi har i Norge mellom forvaltningen, kunnskapsinstitusjonene, næringen og de praktiserende veterinærene. Dette har over tid bidratt til vår gode dyrehelse, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad etter overleveringen.
Friske dyr er et sentralt premiss for bærekraftig og effektiv produksjon, med et lavt medisinforbruk og god dyrevelferd. Samtidig er regelverket som regulerer dyrehelsen i Norge under utvikling. Fra april 2021 vil EUs nye dyrehelseforordning tre i kraft. Dette regelverket er en del av EØS-avtalen og vil gjelde også i Norge.
– Det er viktig at myndigheter og næring får en god felles forståelse av hva det nye regelverket faktisk innebærer. Det er heller ikke alt regelverket som er ferdig utviklet, sier sjefveterinær i KLF, Ida Mathisen.
– Fra KLFs side er det et sterkt ønske å få til en god dialog og samhandling mellom næringen og Mattilsynet om hvordan det nye regelverket skal tolkes og hvilket handlingsrom vi faktisk har. Forslaget til dyrehelsestrategi peker både på trusler, og muligheter i form av tiltak for å bevare denne gode statusen.
I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv finnes det en rekke trusler mot norsk husdyrhelse som det er viktig å vurdere når en nasjonal strategi skal utarbeides. Det er viktig å forhindre utbrudd av alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest, høypatogen fugleinfluensa og Newcastle syke stå sentralt. Dette er sykdommer som kan smitte fra ville dyr, og hvor en god smittebeskyttelse står sentralt.
Det er også viktig å hindre spredning av mindre alvorlige smittsomme sykdommer som Norge er fri for. Da er det avgjørende å ha en fortsatt begrenset innførsel av levende dyr.
– På lengre sikt vil trusler knyttet klima, resistente bakterier, dårligere veterinærdekning, en reduksjon i ressurser til forvaltning og kunnskapsinstitusjoner og de politiske rammene for norsk husdyrproduksjon være viktige, sier Mathisen.
