Bransjen mener det er viktig å få mer kunnskap om mulige smitteveier for antbiotikaresistens, og har vært bidragsyter til prosjektet.
Hva forteller tallet oss egentlig?
- Det betyr at kylling står for en svært liten del av tilfeller av antibiotikaresistens i mennesker. Detaljerte smitteveier er ikke undersøkt, men det er naturlig at resistente bakterier som allerede finnes i kylling og i miljøet i noen få tilfeller også kan smitte til mennesker, sier Ida Mathisen, sjefveterinær i KLF.
Det er altså slik at minst 98 prosent av de undersøkte pasientene som har blitt syke av resistente bakterier sannsynligvis har blitt smittet på andre måter. Andre land har en mye høyere andel av resistente tarmbakterier enn vi har i Norge, og smittefaren er stor ved utenlandsreiser.
Forbrukerne blir usikre som følge av et virvar av påstander om resistente bakterier. Hva sier KLF?
- I Norge er myndighetene, spesielt Mattilsynet som har ansvar for og skal kommunisere ut hva som er trygt å spise. Deres råd har vært og er fortsatt at alle skal forholde seg til vanlig god kjøkkenhygiene, sier Mathisen.
Norsk fjørfeproduksjon skal ha lavest mulig nivå av antibiotikaresistente bakterier. Fjørfenæringas felles verktøy for å nå dette målet er en omfattende handlingsplan mot resistente bakterier.
Resultatene fra fjørfenæringens handlingsplan for 2014 mot ESBL-bærende E. coli viser at tiltakene har effekt. Kun en liten andel av de importerte partiene med avlsdyr var positive for ESBL-bærende E. coli. Næringen har nå fullt fokus på å kontrollere spredning av ESBL-bærende E. coli innenlands.
