Slakterienes ansikt utad

– Sjåførene er våre viktigste ambassadører ute på bygda. Det er avgjørende at de opptrer og representer vårt firma på en tillitsbyggende måte. Budskapet er hentet fra en stillingsutlysning etter… Les mer

Dyretransportører er viktige ambassadører

– Sjåførene er våre viktigste ambassadører ute på bygda. Det er avgjørende at de opptrer og representer vårt firma på en tillitsbyggende måte. Budskapet er hentet fra en stillingsutlysning etter nye dyretransportører hos Slakthuset Eidsmo Dullum i Trøndelag.

Gunnar Jørgensen fra Oppdal har siden 1997 jobbet som dyretransportør. Først ved tidligere Oppdal Slakteri, deretter hos Slakthuset Eidsmo Dullum, der han fortsatt jobber. Jørgensen kjenner seg godt igjen i stillingsbeskrivelsen. 

–Det er jo dette bøndene sier til meg også. «Det er deg vi har kontakt med, og deg vi treffer». Derfor er måten jeg og mine kolleger opptrer og oppfører oss på svært viktig for folk, fe og slakteriet, sier Jørgensen.

–Vi operer i et stort distrikt, og mange som leverer slakt til oss har ikke vært inne på kontoret hos oss eller truffet oss i administrasjonen. Det er sjåføren de møter, sier Rune Dullum, daglig leder i Slakthuset Eidsmo Dullum.

Og derfor var også dyretransportørene sentralt til stede hver dag på slakteriets stand under Agrisjå, Trøndelags største landbruksmesse, i høst. –Vi kjenner bonden, og vi kjenner hverdagen deres, sier Jørgensen.

Blant hans kolleger er det flere av sjåførene som kommer fra gård, og som fortsatt driver gård. Dette er ikke helt tilfeldig, forteller Dullum. – Det finnes ingen egen utdanning for dyretransport eller dyrehåndtering. Den erfaringen får du blant annet som husdyrprodusent. I tillegg vet de hvordan de ønsker at du som sjåfør skal opptre når du kommer på gården for å hente dyr. Vi er derfor veldig fornøyde med å ha denne kompetansen hos våre sjåfører, sier han.

Jørgensen stortrives i jobben som dyretransportør. –Jeg har jo et kontor med en utsikt du bare kan drømme om, sier han. –Og så treffer jeg så mange hyggelige folk på min vei. 

Noen ganger hender det at sjåføren også hjelper til på gården. –På den forrige gården jeg var innom, slet bonden med hofta og lurte på om jeg kunne ta i et tak i fjøset. Da stiller jeg selvsagt opp, sier han.


TRENGER EN DYTT: Oksene er ikke alltid like interessert i å forlate fjøset, og det er ikke så lett å flytte en okse som ikke vil gå. Bonde Wolden Melhus og dyretransportør Jørgensen klarer allikevel å få dyrene ut.

Oppdalbonde Sondre Wolden Melhus er svært fornøyd med hjelpen han får når dyretransportør Jørgensen dukker opp for å ta med seg oksene hans til slakt.

– Det er svært viktig at dyrene ikke blir stresset når de er på vei til slakting fordi det påvirker kvaliteten på kjøttet. Hvis oksen har hatt mye stress blir ikke kjøttet mørt og det må i verste fall males opp til kjøttdeig. En god dyretransportør må være rolig og vite hvordan han skal behandle dyrene, og dette kan Gunnar. Han har lang erfaring og jeg føler meg trygg på at dyrene får den beste behandlingen når det er han som henter slakt, sier bonde Sondre Wolden.


DRIVER STORT I OPPDAL: To generasjoner bønder i familien Wolden Melhus driver en omfattende kjøttproduksjon like ved Oppdalsporten.

Respekt

Når sjåførene kommer inn på gården, kommer de også på mange måter inn i familielivet som er der. –Derfor må de kunne opptre godt i alle situasjoner, sier Dullum. Dette bekreftes av Jørgensen, som deler et minne:

–For mange år siden var jeg på en gård i bygda for å hente ei ku. Da jeg kom dit, fikk jeg beskjed om å parkere bilen et stykke fra fjøset. Bonden kom ut med kua, stilte den opp midt på gårdstunet, og knipset et bilde, før vi sammen geleidet dyret inn i bilen. Det var tydelig at dette var ei spesiell ku. Et par år senere var jeg tilbake på samme gård, og møtte kona til bonden. Hun ble så glad da jeg nevnte at jeg husket den kua og den dagen. Noen uker etterpå dumpet det en konvolutt ned i postkassen min. I konvolutten lå bildet av kua som ble knipset den dagen, samt navn på alle kalvene. Dyra betyr mye for bonden. Det må vi huske og ha respekt for, sier sjåføren.


SLAKTEKLAR: Det er viktig at oksene ikke blir stresset på vei til slakteriet.

Tillit

Dullum trekker også frem tillitsforholdet mellom bonden, sjåføren og slakteriet. –Ute på veiene har vi våre dyktige dyretransportører som kjører dyr, ikke bil, poengterer Dullum.

-Vår holdning er at dyr skal håndteres skånsomt og med respekt. Det å få hente dyr på bøndenes gårder er en sterk tillitssak, og god dyrevelferd er en forutsetning for denne tilliten, sier Dullum. Jørgensen følger opp. –Vi skal jo videreføre dyrevelferden på bondes vegne, sier han.

I de fleste varestrømmer veies og faktureres varen fra avsender, slik er det ikke i landbruket. Frem til opplastingstidspunktet har bonden stelt og gitt omsorg for dyrene for ett best mulig produksjonsresultat. Så tar slakteriet dyrene det siste stykket, uten å forringe noe på veien. Og det er slakteriet som veier slaktet etter slaktebehandling og gir det vekt, klasse og fett.
–Altså er det vi som fastsetter verdien og skriver oppgjøret bonden får. Da må vi ha tillit til å gjøre det, påpeker Dullum.

­­– Vi har hatt en relasjon til Slakthuset Eidsmo Dullum over flere år og vi har opplevd at det er flinke folk. Derfor stoler vi på at vi får riktig klassifisering hos dem, sier bonde Sondre Wolden Melhus. 

–Uten denne tilliten og et godt omdømme blant bøndene, får vi ikke komme tilbake, sier Jørgensen.

Les mer: Vurderer du å samarbeide med private slakterier eller eggpakkerier? På vår side For Bonden  gir vi deg et innblikk i den private delen av kjøttbransjen i Norge.


AVHENGIG AV GODT OMDØMME: Slakthuset Eidsmo Dullum er avhengig av at bøndene stoler på at de tar godt vare på dyrene deres for å opprettholde kundeforholdet. 

På spørsmål om hva han mener er viktig for å være en god dyretransportør, svarer Dullum kontant. –En sjåfør må først og fremst være rolig i all sin fremferd ovenfor dyr og mennesker og beholde roen uansett hva som skjer, påpeker han.

Da er det sikkert ekstra hyggelig å kunne lese en bekreftelse på dette i lokalavisa. For noen år stod følgende i lokalavisa i Oppdal: «Gunnar Jørgensen er en rolig og pålitelig mann, som får selv de villeste dyra rolig inn i slaktebilen. Han fortjener virkelig Ukens blomst», skrev en bonde i en e-post til Opdalingen da han nominerte Jørgensen. –Jeg har faktisk fått den blomsten to ganger, innrømmer Jørgensen ydmykt. En tillitserklæring som åpenbart varmer. –Det viser at jeg i alle fall har gjort noe riktig, minst to ganger, avslutter han med et smil.

Siste saker


Optimized by Optimole