KLF skriver at det verken er rimelig, hensiktsmessig eller effektivt å overlate det juridiske ansvaret ved forhandling til leverandørene, og da bare til de leverandørene som ikke produserer EMV eller på annen måte er integrert med en kjede.

I april sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for dagligvarer og mat. Departementet ønsker innspill på to ulike forskriftsalternativer. Det første alternativet nedlegger forbud mot at leverandører med vesentlig markedsmakt prisdiskriminerer uten at det kan begrunnes saklig. Det andre forskriftsalternativet forbyr slik usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen.

KLF skriver i sin uttalelse at det første alternativet ikke er i pakt med en regulert blandingsøkonomi med stort privat innslag som vi har i Norge og derfor ikke kan tas i bruk. Det andre alternativet vil svekke og begrense norske leverandørers forhandlingsposisjon vis-à-vis kjedene ytterligere.

- Utkastene som presenteres fjerner en naturlig markedsdynamikk og konkurranse. Det økonomiske presset på leverandørene vil likevel øke. Over tid vil forbrukeren være taperen, dels som følge av svakere konkurranse mellom kjedene og dels som følge av økt motivasjon for ulike former for EMV-produksjon, sier adm. direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen.

De fleste oppfatter dagligvarehandelen som den klart sterkeste parten, noe som også var utgangspunktet for Stortingets diskusjon våren 2021, og som nå Nærings- og fiskeridepartementet følger opp.

- Til tross for forslagenes gode intensjoner, vil begge alternativene i høringsnotatet styrkehandelens forhandlingsmakt ytterligere vis-à-vis leverandørene. Grunnen er at ansvaret for å unngå «usaklig prisdiskriminering» legges på leverandørene.

Han er overrasket over at en del av definisjonene i høringsnotatet er vage og udefinerte.

- Bransjen blir bedt om å spille inn en operasjonell definisjon på hva «ulike innkjøpsbetingelser» skal være. Det samme gjelder for «likeverdige ytelser» og «vesentlig markedsmakt». KLF forventet at forskifteseier hadde hatt klarte og konkret forslag til definisjoner i høringsdokumentet. At det ikke foreligger til høringen, må anses som mangelfullt og svekker tilliten til hele høringsforslaget.

KLF spiller inn at det juridiske ansvaret for lovlige forhandlinger ikke bør ligge hos leverandørene, men hos handelen.

- Vi ber om at det utarbeides et nytt forskriftforslag for å regulere forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpspriser i verdikjeden for mat der det er dagligvarekjedene som har det juridiske ansvaret for at de reguleringstiltak som innføres, etterleves.