Hva skjer i prosjekt ‘Reinere kyllingslakt’?

Hva skjer i prosjekt ‘Reinere kyllingslakt’? Smittevern på gård, bedre transporthygiene og slaktehygiene er fokus for prosjekt «Reinere kyllingslakt». Prosjektet startet opp i juni 2019 og er godt i gang… Les mer

Hva skjer i prosjekt ‘Reinere kyllingslakt’?

Smittevern på gård, bedre transporthygiene og slaktehygiene er fokus for prosjekt «Reinere kyllingslakt». Prosjektet startet opp i juni 2019 og er godt i gang med planlagte oppgaver.

Gunvor Elise Nagel Gravning

Spesialveterinær i Animalia

For å øke kunnskapen om hvordan Campylobacter slipper inn i fjørfehus, er det utviklet en protokoll som skal dokumentere driftsrutiner i fjørfehus. Utprøvingen av protokollen er så vidt i gang og vil i 2021 bli anvendt på et større utvalg av Norsk Kyllings fjørfeprodusenter. Håpet er at protokollen skal bidra til forbedring av driftsrutiner og dermed redusere andelen Campylobacter-smittede fjørfeflokker.

Renhold av transportkasser

Norsk Kylling har justert sine renholdsrutiner for transportkasser av levende kyllinger. Ved relativt enkle tilpasninger i allerede eksisterende vaskesystem, har de klart å forbedre vaskeeffekten og fått renere transportkasser. Dette er et viktig bidrag for å hindre smittestoff å spre seg mellom fjørfehus, men også redusere faren for å dra med seg smittestoff inn på slakteri.

Hurtiganalyser Campylobacter

Fjørfeprodusenter har fra juni 2020 tatt prøver fra strømateriale og avføring i fjørfehuset og sendt inn til Norsk Kylling for utprøving av en ny hurtigmetodikk for påvisning av Campylobacter tett opptil slaktetidspunktet. Parallelt med hurtiganalyser, analyseres de samme prøvene med en sikker analysemetode for å finne ut om hurtigmetoden gir korrekte resultater.

Ved å sammenligne resultater fra hurtiganalyser med resultater fra Handlingsplanen mot Campylobacter, kan en finne ut om hurtiganalysen kan være et tilskudd til analysemetoder for å påvise Campylobacter-smitte i fjørfeflokkene. Hurtiganalysen kan gjennomføres tett opptil slaktetidspunktet, og det kan øke sannsynligheten for å fange opp smittede flokker før de går til slakt.

Slaktehygiene

For å lære mer om hvilke prøvetakingsmetoder som best fanger opp forurensing på fjørfeslakt, ble det høsten 2019 gjennomført et forsøk på Norsk Kyllings anlegg på Støren. Vi sammenlignet fire ulike prøvetakingsmetoder på kyllingslakt, og resultatet fra dette forsøket er presentert i en egen sak i denne utgaven av Kjøttbransjen. Det vi fant ut fra dette forsøket tar vi med oss videre i et dekontamineringsforsøk som skal gjennomføres i 2021–2022. Nye dekontamineringstiltak som ikke har vært brukt i Norge før skal testes ut på slaktekylling. Håpet er at dekontamineringstiltak kan gi forbedret utnyttelse av slaktene ved differensierte bruksområder. Dette vil gi en økonomisk gevinst til slakteri, bidra til mer bærekraftig kjøttproduksjon ved mindre matsvinn og bedre ressursutnyttelse.

Utvidet kartleggingsforsøk

Nylig ble det også gjennomført en pilotstudie i prosjekt Reinere kyllingslakt der en identifiserte hvordan bakterienivået endrer seg gjennom slaktelinja. Slik kunnskap kan brukes til å identifisere posisjoner på slaktelinja som av en eller annen grunn bidrar ugunstig til slaktehygiene, og det kan dermed settes inn målretta tiltak som forbedrer denne. Resultatene fra pilotstudien skal tas med videre til 2021 da det skal gjennomføres et utvida kartleggingsforsøk av bakteriedynamikken i det nye slakteriet på Orkanger.

Norsk Kylling er prosjekteier

Norsk Kylling ved Merete Forseth er prosjekteier. Prosjektleder er Gunvor Elise Nagel Gravning i Animalia. FoU-partnere er NMBU Veterinærhøyskolen, Veterinærinstituttet, Animalia ved både Mattrygghet og Helsetjenesten for fjørfe. I tillegg deltar Lilleborg, Felleskjøpet og LabTjenester. Prosjektet avsluttes i 2022.

Siste saker