Spennende fase i MeatCrafter-prosjektet

Spennende fase i MeatCrafter-prosjektet OSLO MeatCrafter er et prosjekt som utvikler en ny automatisk klassifiseringsmetode for sau og lam. Det er utviklet registreringsutstyr for å beregne kroppsinnholdet i slaktene, og… Les mer

Spennende fase i MeatCrafter-prosjektet

OSLO MeatCrafter er et prosjekt som utvikler en ny automatisk klassifiseringsmetode for sau og lam. Det er utviklet registreringsutstyr for å beregne kroppsinnholdet i slaktene, og utstyret vil være til utprøving hos Fatland Jæren og Nortura Forus i kommende slaktesesong.

Harald Hustoft fra Fatland Jæren har konstruert og tilpasset ei spesiallinje slik at slaktene går i kontant hastighet foran MeatCrafter-kameraene.

Foto: Daniel Fosse

I 2016 ble prøver fra sider fra lam med ulik fetthetsgrad testet på en nær infrarød skanner, såkalt NIR. Skanneren kunne skille prøvene av ulik fethetsgrad med stor nøyaktighet.

– Vi antok at informasjon fra 3D-kamera kunne brukes for å skille slakt med ulik kroppsform og dermed danne grunnlaget for klassefastsettelse, sier klassifiseringsekspert Morten Røe i Animalia.

Uttesting på ulike anlegg

I 2017 og 2018 ble prototyper av NIR-instrumentet testet ut sammen med to 3D-kameraer. Animalias pilotanlegg ble valgt som arena, og 50 slakt fra Gol ble brukt i testen.

Høsten 2018 ble slaktelinja på Fatland Oslo valgt som testarena. SINTEF hadde bygget to forenklede NIR- instrumenter hvor refleksjoner av tre bølgelengder registreres. Fatland laget en rigg for de to NIR-kameraene og 3D-kamera. I oktober 2018 ble 50 slakt valgt ut i et nytt nedskjæringsforsøk. Data fra slaktelinja med MeatCrafter-utstyret installert kunne dermed sammenlignes med registreringer fra CT-skanning og nedskjæring ved Animalias pilotanlegg.

– Sommeren 2019 flyttet prosjektet til Fatland Jæren og Nortura Forus. Fordelen med disse linjene er at de kun brukes for sau. Høsten 2019 ble brukt til å samle erfaringer. Vi måtte finne plass for instrumentene på travle slaktelinjer. Vi fikk testet driftsstabiliteten og at instrumentene fungerte i store slaktehastigheter, ca. 300 slakt pr. time, konstaterer Lars Erik Gangsei.

Stresstest denne høsten

– Vi høstet mye erfaring i 2019. Datamengden pr. slakt er stor. Slaktelinjene må endres slik at slaktene kan passere registreringsutstyret i konstant hastighet og med ryggen mot kameraene. Våren 2020 har Fatland Jæren laget en slik bane, og Nortura Forus skal få på plass en lignende løsning før årets slaktesesong starter.

Denne høsten vil prosjektet samle mye data, og det vil bli en stresstest på om instrumentene takler en hel sesong. Vi skal etablere nye fasitdata gjennom at våre kontrollører bedømmer mange slakt. Det skal også skjæres ned og tomograferes mange slakt, og vi skal utvikle likninger slik at vi kan komme med forslag til klassifisørene på klasse og fettgruppe, avslutter Morten Røe.

Fakta om prosjektet

MeatCrafter-prosjektet ble i april 2017 godkjent som forskningsprosjekt i Norges Forskningsråd. Det skulle gå over tre år med en kostnadsramme på over 15 millioner kroner. Prosjektet vil gå ut 2020. Konsortiet for MeatCrafter består av:

  • SINTEF

  • Norsvin

  • Nortura

  • Fatland

  • Meats

  • Zivid Labs

  • Bokken

  • Norsk Sau og Geit

Siste saker