Mosjon og fysisk fostring bidrar til enklere lamming

Søyer som er fysisk aktive og som er mye ute i frisk luft før lamming, får enklere lamming og faren for dødfødte lam reduseres også. Det er konklusjonene i en… Les mer

Søyer som er fysisk aktive og som er mye ute i frisk luft før lamming, får enklere lamming og faren for dødfødte lam reduseres også. Det er konklusjonene i en spørreundersøkelse som helsetjenesten for sau i Animalia har gjennomført.

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer i Sauekontrollen. Den besto av 59 spørsmål knyttet til rutiner rundt lufting/mosjon av søyer i drektighetsperioden, lamming og fødselshjelp. I tillegg ba Animalia om opplysninger om fôring og oppstalling. Til sammen vel 1200 norske sauebønder svarte på undersøkelsen og den viste at så mange som 38 prosent av de spurte hadde rutiner for lufting i vinterhalvåret.

– Andre faktorer

– Blant produsentene som deltok i spørreundersøkelsen oppgir en stor andel at de opplever en positiv effekt av mosjon i drektighetsperioden, spesielt i forhold til lammingsvansker. Dette stemmer godt overens med det man har hørt på forhånd. Datasettet viser også en signifikant sammenheng mellom mosjon og mindre behov for fødselshjelp, også når det korrigeres for rase og andre faktorer. Man finner imidlertid ikke signifikant sammenheng mellom mosjon og dødfødsler etter korrigering, og man antar at det er andre faktorer enn de vi har sett på som har størst betydning for dette utfallet, forteller spesialveterinær Vibeke Tømmerberg i Animalia.

Feltforsøk

I norsk sauehold har det vært vanlig å holde søyene innendørs gjennom mye av drektigheten. En del produsenter har også lagt opp rutiner for å kunne tilby søyene mosjon i innefôringsperioden, f.eks. ved tilgang på en luftegård. Flere av disse produsentene opplever at lufting av søyene har positiv effekt på både fødselsforløp og helse. Dette har altså Helsetjenesten for sau undersøkt nærmere, både ved hjelp av et feltforsøk og en spørreundersøkelse.

Feltforsøket ble gjennomført i et samarbeid mellom Helsetjenesten for sau (Animalia) og Team småfe (Nortura). I forsøket undersøkte man betydningen av mosjon i drektigheten for bl.a. fødselsvansker, dødfødte lam og søyas helse. Forsøket ble gjennomført i 11 besetninger i ulike deler av landet, og inkluderte totalt 1122 søyer.

To grupper

– I perioden fra fostertelling til lamming ble søyene i hver besetning delt i to grupper. Inndelingen ble gjort slik at alder, rase, antall foster og fôring var lik i de to gruppene.

«Mosjonsgruppen» hadde god plass (minst tre kvadratmeter pr. sau), og fri tilgang til uteareal eller jevnlig lufting. «Kontrollgruppen» stod inne hele perioden på forholdsvis lite areal, med maks én kvadratmeter pr. sau. Underveis gjorde produsentene registreringer i Sauekontrollen og i et eget registreringsskjema.

– Undersøkelsen viser med all mulig tydelighet at mosjon reduserer behovet for fødselshjelp. I besetninger med ingen regelmessig lufting, var andel lamminger med fødselshjelp 43 prosent. Saueflokker som blir regelmessig luftet, har behov for fødselshjelp i 32 prosent av tilfellene. Undersøkelsen viste også andre helsefordeler, fastslår Tømmerberg.

Flere helsefordeler

– Kan du gi eksempler på slike helsefordeler?

– Også når det gjelder dødfødsler var det interessante funn som ble gjort i feltforsøket. For gruppen som oppga at de ikke luftet sine søyer regelmessig, var andelen dødfødte i gjennomsnitt 4,7 prosent. For gruppen som oppga at alle søyer ble luftet regelmessig, var dødfødtandelen på fire prosent i gjennomsnitt. Når det gjelder sykdomsforekomst (brokk og framfall) var tallet 15 i kontrollgruppa og fem i mosjonsgruppa. Dette taler sitt tydelige språk om viktighetene av mosjon og lufting, mener Animalias spesialveterinær.

Underrapportering av data

Hun peker på at trolig er antallet produsenter, dyr og sykdomstilfeller for lite til å få fram eventuelle statistiske forskjeller mellom mosjonsgruppen og kontrollgruppen. I tillegg antar hun at det er noe underrapportering av data, særlig for helseregistreringer i Sauekontrollen.

– Dessuten vet vi av erfaring at produsenter har ulike rutiner, for eksempel når det gjelder fødselshjelp, og det er vanskelig å standardisere dette i et forsøk. Dette kan forklare hvorfor man ser såpass stor variasjon i dataene mellom produsenter. Det kunne være interessant å gjennomføre et tilsvarende forsøk i større skala på et senere tidspunkt, men det vil være svært ressurskrevende, påpeker Vibeke Tømmerberg.

Lag en ‘velferdsbinge’

Hun presiserer likevel at sauene kan ha det godt innendørs også i vinterhalvåret. Noen steder er det nemlig ikke praktisk mulig å få til lufting på grunn av vær- og føreforhold. Men det er faktisk mulig å sette i verk velferdstiltak også innomhus.

Mitt råd er å følge med på dyrene og særlig på dyr med spesielle behov. Lag gjerne en «velferdsbinge» med ekstra god plass der sauene kan spise i sitt eget tempo og kanskje også få mykt underlag. Bevissthet er også et godt tiltak i velferdsammenheng, avslutter Vibeke Tømmerberg.

Her er rådene fra sauebønder

Dette er noen praktiske råd fra bøndene i den aktuelle undersøkelsen.

  • Storbinger gjør det enklere – med port/luke i hver binge

  • Positivt om dyrene kan gå inn og ut som de vil

  • Plaststrimler i døråpning for å redusere varmetap og fuktighet

  • Lettgrinder gir fleksible avdelinger

  • Tenk på lufting i forbindelse med nybygg/ombygging

  • Brede åpninger slik at en unngår uheldig trengsel

  • Uteområde med god avrenning, i le for vind og lett å overvåke

  • Litt grovfôr ute kan være bra. Bruk kraftfôr som lokkemiddel når flikken flyttes

  • Luft dyrene på dager med godt vær og god tid.

Siste saker