Lite sykdom

Bonden på Lie Gård dyrker også korn og åkerbønner. I tillegg tar han vakter som brannmann, er daglig leder i Nes Møkkservice DA og tar på seg leiekjøring med både slangespreder og tresker. Men mest tid bruker han i fjøset, hvor han har en konsesjonsbesetning på slaktegris. Der jobber også mor Laila Lysfoss et par økter hver dag, og hun tar seg god tid.

– Det er viktig å se, høre og lukte for å sjekke at grisen har det bra, sier den erfarne veteranen. Hun tar gjerne med seg en gris som behøver mosjon på runden i fjøset, og ber om ekstra D-vitaminer i våtfôret hvis flere griser blir stivbeinte. Fjøset har da også lite sykdom og veldig lav dødelighet. Theodor Kolstad veier alle slaktegrisene fire ganger i løpet av innsettet. Det er mye jobb, men det gir god kontroll med tilveksten, sier han.

Problemer med møkkete binger

– Vi slet med en del møkk i bingene i fjor høst. Vi syntes at grisene var mer urenslige enn de pleide, og vi reagerte på at grisene drakk og pissa mye. Vi hadde en teori om at saltinnholdet i totalrasjonen av myse og kraftfôr var for høy, forteller Theodor Kolstad, som da kjøpte kraftfôr fra en annen leverandør.

Mysa får Kolstad fra Synnøve Finden på Alvdal. Den har et tørrstoffinnhold på 20 prosent, og han har satt en grense på 20 prosent myse i fôrrasjonen for å unngå problemer med «ballonggris», universell tarmblødning og/eller tarmdreining som generelt er vanligere hos slaktegris på våtfôr og høye rasjoner med myse eller permeat.

Testfôr ga lavere vannforbruk

– Vi ga Theodor tilbud om å produsere et testfôr der vi tok ut natriumet, forteller salgskonsulent Terje Heggelund i Felleskjøpet på Hamar.

– Med det nye fôret uten natrium gikk vannforbruket ned med rundt 600 liter, eller ca. en liter pr. gris pr. dag. Vi sparte også mye arbeid med pynting i bingene og også mye strø, sier Theodor.

– Tidligere var det tilsatt mer salt i komplettfôret til Felleskjøpet også, på grunn av at kvaliteten på mysa var mer variabel. Med mer stabil myse tilsatt salt, er det bedre at vi tar ut saltet hos oss. Riktigere sammensetning av fôrrasjonen har mye å si for tilvekst og fôrforbruk, men vi har enda et litt spinket tallgrunnlag for å si noe sikkert her etter bare et innsett, sier Terje Heggelund.

Viktig å ha kontroll på fôr og miljø

Tre miljøfôrbedrifter rundt Hamar tar hvert år imot flere hundre tonn matavfall som omfatter usolgt brød, matvarer fra Asko som nærmer seg utløpsdatoen, meieriprodukter, potetsuppe, grønsaker osv. der alt går i kverna og tilsettes brus i stedet for syre for holdbarhet og smakelighet.

Felleskjøpet produserer flere Format Komplett-blandinger som er tilpasset ulike alternative råvarer, og Terje Heggelund forteller om den «gulgrønne bilen», et gratis servicetilbud til kraftfôrkunder på fjøs og svin, som kan teste klima og gasser i huset, og som også kan ta prøver av fôret for å avdekke eventuell oppvekst av ugunstige mikroorganismer i våtfôringsanlegg. Det siste har Theodor fått tilbud om. – Det er viktig å ha kontroll på både fôr og miljø om man vil ha kontroll på økonomien, sier Terje Heggelund.

Ønsker tettere samarbeid

– Vi må bli flinkere til å bruke hele melka, helst til mat, men dernest til fôr, slik at minst mulig går ut av sirkulærøkonomien og rett på fyllinga, sier Terje Døsrønningen, konserndirektør i TINE Partner, som jobber med servering, industri, e-handel og kundesenter hos TINE SA. Han har blitt med Samvirke på studietur, og sier at TINE har gode muligheter til å bli mer bærekraftig i tettere samarbeid med Felleskjøpet.