Har sørget for positiv utvikling i 16 år
I 16 år har gården vært selve arnestedet for Hampshiresatsingen i Norge. Og fortsatt akter ekteparet Kjell og Berit Bjørneng å jobbe aktivt for å løfte denne rasen – selv om de strengt tatt har overlatt dette arbeidet til neste generasjon.
Hampshiregrisen er gemyttlig og rolig, fastslår Kjell Bjørneng.
Hampshire-eventyret startet på Bergan Gård på sensommeren 2005. Da ankom de første årspurkene av Hampshirerasen fra Finland og pionerprosjektet var et faktum. Når vi nå etter 16 år med «fasit» i hånd skal evaluere Hampshire-prosjektet, må det kunne fastslås at det har vært en suksess. De 48 årspurkene det hele startet med, er nemlig blitt til 70 nå. Grisehuset er derfor kraftig utvidet, ja nær fordoblet til 1800 kvadratmeter. Og Kjell Bjørneng har overlatt gården til sin sønn i svært god stand på alle måter.
Ny generasjon inn
– Det er svært tilfredsstillende for meg at jeg både har fått anledning til å være sentral i hampshire-utviklingen i Norge og at gården nå skal overtas av en ny generasjon som har troen på gris som levevei. Og best av alt: Bergan Gård skal fortsatt være en «Hamp-shire-gård» her på Årnes, sier Kjell Bjørneng når han tar oss med inn i grisehuset. Han presiserer at det er høyst uvanlig at han slipper tobeinte vesener inn her, men at han gjør et unntak fra denne regelen denne torsdagsformiddagen.
I tillegg til Kjell Bjørneng, er kona Berit og KLFs- spesialveterinær på svin, Emilie Oldervik i full gang med måling, veiing og registrering av unggris. Mer om dette senere i artikkelen.
Førsteklasses råner
At ekteparet Bjørneng tilbake i 2005 fikk oppgaven med å være vertskap for en Hampshire-besetning, den nye tredjerasen her i landet, var nokså tilfeldig. Gården på Årnes hadde i 15 år levert «hvit» slaktegris til Furuseth. Bjørneng overtok gården for 30 år siden, men det har vært grisehold på Bergan Gård siden 1970. Når vi spør Kjell Bjørneng om hva som har vært hans drivkraft siden starten i 2005, er han ikke i tvil:
– Det å kunne være med på å gi bønder en alternativ rase, en rase som på alle måter fungerer godt, har vært min motivasjon hele veien. For oss har det vært maktpåliggende å kunne levere førsteklasses råner. Vi selger en stor del av disse til Norsvin med tanke på semin-produksjon og det bidrar til at genmateriale fra griser på vår gård blir spredd ut til praktisk talt hele landet, poengterer Bjørneng.
Dette er en av to de super-rånene på Bergan Gård som kun brukes til «kartlegging» av purkene før inseminering.
800 slaktegris
I tillegg til salg av råner både til Norsvin og etter hvert til Sverige, går 800 slaktegris til Furuseth Det er temmelig nøyaktig en fordobling på seks år. Årnes-bonden innrømmer gjerne at han er stolt over å være sentral i et fellesnordisk samarbeid om denne griserasen. For seks år siden ble for øvrig semin hentet fra Sverige, men i dag er vi selvforsynte her i landet takket vært de gode rånene fra Bergan Gård.
– Optimalisering har vært den berømmelige røde tråden hele veien. Vi har jobbet tett med KLFs veterinærer og fått mye bistand herfra i alle år. Et håndfast eksempel er det arbeid Emilie Oldervik gjør med måling av unggris. Det gjøres regelmessig og bidrar til at vi har tilnærmet full kontroll på utviklingen, understreker Bjørneng.
Solid tilvekst
At svenskene de siste årene har kjøpt råner fra Bergan Gård er Kjell Bjørneng ikke så rent lite stolt av. Rundt 40 råner går til vårt naboland årlig og med en stykkpris på 12 000 kroner, er det en grei inntektskilde til ScanPig, KLFs datterselskap i forbindelse med Hampshire-satsingen.
– Hva er det med denne grisen og hva gjør den til en «gave» til norske svineprodusenter?
– Den gode tilveksten er det jeg først og fremst vil trekke fram. En daglig tilvekst på rundt 1000 gram må sies å være svært bra. Fra 35 kilo og oppover er faktisk tilveksten på hele 1300 gram pr. dag. Dessuten har denne grisen gjennomgående høy kjøttprosent og den har et rolig gemytt som gjør den enklere å håndtere i fjøset. At Hampshire-grisen heller ikke biter på haler til andre griser, må også anføres som et stort pluss, fastslår Kjell Bjørneng.
Høyere klassing
– Hvor mye snakker vi om når det gjelder fordelaktig kjøttprosent på denne kontra andre svineraser?
– Vi kan grovt sett si at kjøttprosenten i en renraset Hampshiregris er to prosent høyere sammenlignet med for eksempel Duroc-rasen. Det vil i praksis si en gjennomsnittlig kjøttprosent på 62 prosent. Det er mindre spekk på denne grisen. På en slaktemoden gris på rundt 100 kilo, snakker vi om et spekklag på ni millimeter. Når det gjelder den krysning som er mest aktuell i norske svinebesetninger nå, oppnår den 0,7 prosentenheter høyere klassing enn den tradisjonelle norske grisen. Både for bonden og ikke minst for slakteriet er dette viktige tall, påpeker Kjell Bjørneng.
Lavere fôrforbruk
Hans besetning er en såkalt SPF-besetning. Det vil si at den er dokumentert fri for sykdommer som nysesyke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og skabb. Siden satsingen på Hampshire for 16 år siden, har ekteparet Bjørneng praktisk talt ikke hatt sykdom av noe slag på grisene.
– Hva med fôr-forbruket? For enhver bonde er jo dette en viktig faktor i en god driftskalkyle
– Ja, det er et godt poeng som du bør få med når vi snakker om Hampshirerasen. Faktum er at fôrkostnadene er vesentlig lavere for denne grisen enn for andre raser. Hampshiregrisen oppnår tilfredsstillende tilvekst selv med et mindre proteinrikt fôr. Selv kjøper jeg årlig fôr for rundt 1,7 millioner kroner og vet hvor mye disse kostnadene utgjør i det totale regnskapet på gården. At en bonde kan drive godt med reduserte fôrkostnader bør derfor være et godt poeng, understreker den driftige Årnes-bonden.
Måler og veier unggris hver sjuende uke
Måling, veiing og registrering er en dyd av nødvendighet når optimalisering av grisen har høyeste prioritet.
Hver sjuende uke tar Emilie Oldervik turen til Bergan Gård for å måle unggris. I bakgrunnen på bildet Berit Bjørneng.
Det vet spesialveterinær svin i KLF, Emilie Oldervik det aller meste om. Hver sjuende uke tar hun turen til Bergan gård på Årnes for å måle unggris. Det er en fysisk krevende jobb som krever sin mann/kvinne. I dag får hun hjelp av Berit Bjørneng og ikke mindre enn 100 gris skal kontrolleres denne torsdagen.
– Unggrismåling og eksteriørbedømming er en viktig del av avlsarbeidet for Hampshire. Ved unggrismålingen veies dyrene, og muskel- og spekktykkelse blir målt ved hjelp av ultralyd. Disse målene sier noe om grisens hold og tilvekst, og har betydning for grisens avlsverdi, forteller Emilie Oldervik.
Grisens eksteriør bedømmes ved å blant annet vurdere grisens beinstilling og holdning, bevegelse og helhet. Resultatene fra unggrismålingen og eksteriørbedømming er med i vurderingen av hvilke dyr som skal videre i avl.
– Det er mange egenskaper ved dyra som utvikles gjennom avlen, og gjennom konkrete avlsmål bestemmes hvilke og hvor mye den enkelte egenskap skal vektlegges. Dyrenes beinhelse er et eksempel på en egenskap som har mye å si for både dyrevelferd og holdbarhet, som igjen også har økonomisk betydning for produsenten. Når det gjelder tilvekst og kjøttprosent, ligger Hampshire på et godt nivå. Grisen kan i tillegg fôres på et «rimeligere» fôr uten at det går ut over tilveksten.
