– Belastning også for Fatland

– Det er svært belastende å se leverandører til Fatland bli skadelidende på denne måten og det er tidkrevende å følge opp alle sakene og møtene. Men selvsagt er det… Les mer

– Det er svært belastende å se leverandører til Fatland bli skadelidende på denne måten og det er tidkrevende å følge opp alle sakene og møtene. Men selvsagt er det helt nødvendig.

Det sier storferådgiver i Fatland, Guro Hansen. For hennes slakteri er det dessuten en betydelig økonomisk merbelastning. Blant annet på grunn av sanitetsslakting. Det innebærer full nedvask av dyretransport, slaktefjøs og slaktehall. Det innebærer også smitteverneutstyr for alle ansatte med direkte dyrekontakt.

Måtte slakte ned, men ingen tar regningen (Kjøtt & Eggprodusenten nr 4, 2023)

– Hva har dere i Fatland gjort for å avhjelpe den situasjon de to storfeprodusenten har havnet i?

– Vi har prøvd å støtte Bjørtveit og Askvik så godt vi kan. Både underveis i selve nedslaktingen, men også etterpå. Vi snakker ofte med dem og prøver å hjelpe til med å finne svar på problemstillinger. Vi sitter dessuten i saneringsgruppe med flere aktører i bransjen for å holde oss oppdatert og jeg har besøkt dem og deretter laget saneringsplan for gårdene, sier Hansen.

– Hvordan vil du beskrive den situasjon de to produsentene befinner seg i nå?

– De står begge i en svært vanskelig situasjon og tiden drar ut. De har fortsatt fulle gjødselkjellere siden sist vinter og ingen har fått inn nye dyr enda. De vasker, desinfiserer, dokumenterer, undersøker, henter inn priser og alt annet som må ordnes praktisk. Liggebåsmatter som skal ut, ekstra kunstgjødsel som må kjøpes inn siden husdyrgjødsla er båndlagt, vasking av alt fra stort til smått, ting som skal til destruksjon osv. osv.

Jeg beundrer dem for at de klarer å holde motet oppe. Alt dette klarer de å stå i etter at de har mistet både kyr, småfe og kjæledyr. Jeg tror nesten det er helt umulig for oss utenforstående å sette oss inn i deres situasjon. Vi som følger prosessen på sidelinjen kan forstå hva som skjer og hvorfor, men vi kommer aldri til å forstå hvordan det er å stå opp dag etter dag å gå ut i ett tomt fjøs som skulle vært fylt med rautende kyr.

– De to er tydeligvis havnet i en skvis mellom Mattilsyn og Statsforvalteren. Har du forståelse for at de er frustrerte på grunn av den uavklarte økonomiske situasjonen de er i?

– Jeg har full forståelse for frustrasjonen på grunn av den uavklarte økonomiske situasjonen.

De har ingen dyr i fjøset og ingen inntekt, men utgiftene stanser ikke av den grunn. Lån skal betales, regninger forfaller. Mye av de indirekte kostnadene dekkes ikke av offentlige erstatninger og mye av det som skal dekkes kommer først etter at de faktisk har betalt regningen (med den usikkerheten det medfører).

Reglene for erstatning i slike tilfeller som dette må virkelig gjennomgås nøye så snart som mulig. Slik systemet fungerer nå er det store mangler i «sikkerhetsnettet». Det er særlig utfordrende der besetningen er i en oppbyggingsfase og erstatningen baserer seg på dyr som var i fjøset før båndlegging, ikke hvor mange dyr som skulle kommet inn over de neste ukene for å fylle fjøset.

– Har du som produsentrådgiver opplevd dette tidligere (tuberkulose i besetninger)?

– Som rådgiver har jeg ikke opplevd smitte i denne alvorlighetsgraden tidligere.

Tuberkulose hos storfe ble erklært utryddet i Norge i 1963. Siden den gangen har det kun vært to påvisninger; i 1984 og 1986. Norge har internasjonal fristatus for sykdommen.

Det har vært en bratt læringskurve de siste ti månedene.

– Hva mener du er veien videre nå for de to produsentene?

– Veien videre for produsentene når fjøsene er ferdig sanert, er å starte opp med dyr så snart som mulig. For hver uke som går blir det økonomiske etterslepet større.

Det gjenstår fortsatt å få tømt gjødselkjellerne hos begge, da dette med gjødselkum og støtteordningene der har vist seg å være svært utfordrende. Gjødsla er båndlagt og det ble ikke mulig å spre noe av denne i sesongen 2023, og det er snakk om store mengder gjødsel som skal «bort».

Nå har vi en løsning på vei opp hos den ene produsenten og en klage som ligger til behandling i landbruksdirektoratet hos den andre. Det er med andre ord fortsatt fullt i begge gjødselkjellerne og dette må løses før de kan sette inn nye dyr.

Siste saker