Dobbel mottaksplikt gir lavere kostnad

Dobbel mottaksplikt gir lavere kostnad Bjørn-Ole Juul-Hansen Adm. direktør i KLF Når lederen i Norges Bonde- og Småbrukarlag går til frontalangrep på Olaug Bollestads endringsforslag for å skape rettferdige konkurranseforhold […]

Dobbel mottaksplikt gir lavere kostnad

Bjørn-Ole Juul-Hansen

Adm. direktør i KLF

Når lederen i Norges Bonde- og Småbrukarlag går til frontalangrep på Olaug Bollestads endringsforslag for å skape rettferdige konkurranseforhold mellom slakteriene, burde hun utdype sine argumenter bedre.

Kjersti Hoffs tale må forstås dit hen at innføres dette, så «...rakner mottaksplikten og dermed rakner også målet om matproduksjon i hele landet». Dobbel mottaksplikt for egg har vært i årtier uten at vi har registrert store motforestillinger fra NBS for dette.

Det er hele slakt rett fra slaktelinja som går til reguleringslagring. Ingen skal kunne levere slakt til markedsregulator før markedsregulator har kunngjort at det er en overskuddssituasjon og regulering besluttet. Markedsregulators beslutning om når, hvor lenge, hvor mye etc. som skal reguleres, har de private aktørene ingen påvirkning på.

Alle aktørene har som mål å skjære ned slaktene fortest mulig. Det gir en god logistikk i vareflyten, god utnyttelse av arbeidskraften og på den måten går bare de stykningsdelene/-sorteringen som det ikke er salg på, til innfrysing. Å ha hele slakt på kommersielle fryselagre er det ingen som ønsker; det svekker kvaliteten på produktet og er veldig dårlig økonomi.

Det er når slaktetgår over slaktelinja det i realiteten avgjøres om det skal på reguleringslager eller ikke. Dyr til slakt leveres gjerne på innmeldingsavtaler uker i forvegen før slaktingen. Ettersom de private slakteriene ikke kan forutsi tidspunkt for regulering, vil det å «tilrive» seg mer slakt enn de har kjent marked for, er det en strategi som øker risikoen for tap.

De som trorat de private slakteriene med LMDs forslag bare kan slakte så mye de makter, legge slaktene på fryselager og deretter levere disse til markedsregulator når det eventuelt måtte åpnes for markedsregulering, bommer. Forslaget åpner ikke for dobbel mottaksplikt verken av fryste slakt fra de private aktørenes lager eller av stykningsdeler/sorteringer.

Er man opptatt av bondens arbeidshverdag og klima burde dobbel mottaksplikt være en selvfølge. Når markedsregulator har fastslått at det er for mye dyr og regulering skal benyttes, blir det billigere og enklere for bonden å følge ordinært slaktemønster.

Markedsregulator får dekket alle sine kostnader til reguleringstiltak pluss ca. 18 millioner kroner i året for å ha personer ansatt til å jobbe med markedsoversikter og reguleringstiltak. Ansvaret Nortura har, er å bruke omsetningsavgift til å skrive ned prisen på de regulerte varene såpass mye at noen kjøper dem eller blir omsatt på annen måte. At de private aktørene kjøper mest tyder vel på at den kommersielle delen av Nortura ofte mener prisen er for høy selv etter nedskriving.

Markedsreguleringener til for bonden, ikke for bedriftene. Heller ikke de bedriftene som en stor andel av norske bønder har eierinteresser i. Regelverket tilrettelegger for at regulatorbedriftene blir fullkompensert for sine kostnader. Det er Omsetningsrådets oppgave og den løser de. Det eneste markedsregulator ikke får med LMDs forslag til forskjell fra i dag, er slaktemarginene fra de dyrene som de private slakter og velger å sende til regulering.

Om landbruks- og matminister Bollestad liker omfavnelsen «Det kan virke som et skifte av landbruksminister er gunstig for oss her», eller synes den var i klammeste laget, gjenstår å se.

Flere saker