Av Per A. Sleipnes
For noen måneder siden kom den overraskende beskjeden om at Nortura ikke lenger vil satse på kylling i Trøndelag. Det rammer selvsagt alle de 36 kyllingprodusentene som Nortura i dag har i regionen. Men beslutningen får også store konsekvenser for Ytterøykylling som Nortura inngikk slakterisamarbeid med. De to selskapene skulle bygge et topp moderne slakteri sammen og avtale om dette var formelt inngått. Nå er det meste snudd på hodet.
Det er nesten vanskelig å tro at en så stor aktør framstår så uprofesjonelt. Først hiver de seg rundt og planlegger sammen med en mindre aktør som Ytterøykylling. Etter et drøyt halvår, med klare planer og intensjon om å bygge, kaster de plutselig kortene. Det framstår useriøst.
Ytterøykylling må nå stole på seg selv og produsentene likeså. Men er det som har skjedd egentlig så veldig overraskende og hva får dette å si for Norturas omdømme? Svaret på spørsmålet synes åpenbart: Norturas handlemåte burde ikke komme bardus på for hverken Ytterøykylling eller produsentene. Det er nemlig andre gang samvirkekjempen ombestemmer seg når det gjelder kyllingsatsing i Trøndelag. Det sier det meste om fraværet av forutsigbarhet.
Det som er helt klart er at Nortura med sin væremåte har skapt en nærmest uløselig tillitskrise mellom seg og produsentene i Midt-Norge Og dypest sett handler det ikke kun om kylling. Nortura har med det som har skjedd, skapt betydelig usikkerhet om at det er flere produksjoner som kan stå for tur. Og nå er det vel på tide at ledelsen i selskapet forteller hva som egentlig er grunnlaget for at det nå plutselig ikke er lønnsomt å slakte kylling i Trøndelag sammen med Ytterøykylling.
At ledelsen i Ytterøykylling opplever det som har skjedd som et gedigent avtalebrudd, er lett å skjønne. Det mer enn antydes at Nortura må bære mye av kostnadene dette avtalebruddet resulterer i. Dette har etter å dømme samvirkegiganten tatt høyde for. Det i seg selv må vel kunne karakteriseres som en nokså kynisk tilnærming til forretningspartnere. Men når selskapet svikter sine trofaste produsenter, er det ikke spesielt overraskende at også Ytterkylling blir «ofret».
Det vil trolig kreve mye energi å ordne opp i det omdømmetrøbbelet Nortura har påført seg selv med sin handlemåte i denne saken. Her har ledelsen en formidabel jobb foran seg. Denne krevende jobben bør starte med at Nortura legger forholdene maksimalt til rette for at Norsk Kylling og Ytterøykylling så sømløst som mulig kan overta produsentene. Og det må skje raskt. I motsatt fall vikler selskapet seg inn i enda større omdømmeproblemer. Kostnadene kan da bli mye større enn hva avtalebruddet med Ytterøykylling representerer.
