Kraftig engasjement rundt bedøvingsmetode for gris
OSLO Er CO2-bedøving av gris akseptabelt sett fra et dyrevelferdssynspunkt og tar kritikerne feil når de hevder at bedøvingsmetoden fører til lidelser for grisen i forbindelse med avliving på slakteriet?
Vi har bedt spesialveterinær Elisiv Tolo (bildet) svare på dette viktige spørsmålet i lys av at det tidligere i år ble lansert en underskriftskampanje mot CO2-bedøving av gris. I kampanjen hevdes det at bedøvingsmetoden fører til store lidelser for dyra. I oktober passerte kampanjen 12 000 underskrifter.
Internasjonalt anerkjent
– Vi har et strengt offentlig regelverk for avliving og slakting her i landet, med detaljerte bestemmelser om metoder, utstyr, kompetanse, rutiner og dokumentasjon. Alle bedøvingsmetoder har fordeler og ulemper. I Norge brukes CO2 til bedøving av gris. Metoden er internasjonalt anerkjent og akseptabel når man følger beste praksis, og Mattilsynet anerkjenner at dette er beste praksis for bedøving av gris i dag, sier Elisiv Tolo, Animalia.
Hun peker på at bruk av CO2 riktignok medfører noe ubehag idet grisen eksponeres for gassen. Men ved gasskonsentrasjon på minst 90 prosent, som brukes på norske slakterier, vil grisene gradvis miste kontrollen. De aller fleste vil være bedøvd innen 15 sekunder.
– Aktivitet både i form av lyd og bevegelse etter 15–20 sekunder skjer i ubevisst tilstand. Det vil alltid være noe variasjon når det gjelder hvor fort et dyr mister bevisstheten ved bruk av CO2. Enkelte individer, særlig store purker og råner, trenger noe lenger eksponeringstid. Til gjengjeld reagerer de gjerne mindre før de legger seg, påpeker Tolo.
Strøm som avliving?
– Noen internasjonale undersøkelser viser til at grisene reagerer kraftig og mister bevisstheten først fra 30 til 60 sekunder etter at de eksponeres for gassen?
– Disse forsøkene er gjort ved eldre anlegg med lavere gasskonsentrasjoner.
– Hva med avliving ved hjelp av strøm og eventuelt boltepistol?
– Andre bedøvingsmetoder som bruk av boltpistol eller strøm, forutsetter i praksis at du skiller ut enkeltdyr fra flokken og sørger for at dyrene står rolig eller holdes fast for å sikre at bolt eller elektroder plasseres riktig. Husdyrene våre er flokkdyr. Skal man få dyr til å gå alene inn i en innretning som holder dem fast, er det derfor ofte behov for bruk av tvang, som f.eks. elektrisk drivstav. Det ønsker vi å unngå, understreker spesialveterinæren på Animalia.
Forsøk med andre gasser
Det har vært gjort forsøk med gasser som nitrogen, argon og helium i ulike konsentrasjoner og blandinger for å redusere eller eliminere ubehag i induksjonsfasen. Så langt har ingen av forsøkene ført fram til noe som har fungert i praktisk bruk.
– Argon har vært mest aktuelt. Men bruk av argon både alene og i kombinasjon med CO2 har i forsøk så langt vist seg problematisk av flere årsaker. Vi vet ikke om noen anlegg som har tatt i bruk argon for bedøving av gris verken i Europa eller andre steder. Vi i Animalia følger med på forskningsaktiviteten på dette området. Det er planlagt flere undersøkelser med bruk av argon både ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og i Tyskland, avslutter Elisiv Tolo.
