An-Katrin Eikefjord, fagsjef næringsjus, NHO Mat og Drikke
Klimakrisen og de globale bærekraftsmålene har gitt grunnlag for en lang rekke målsetninger, strategier og handlingsplaner på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Bærekraftsmålene omfatter både sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner, og mange initiativ dekker flere eller alle dimensjonene. Tradisjonelt har ulike saksfelt vært håndtert ved hjelp av sektorvise myndighetsorganer, reguleringer og økonomiske virkemidler. En mer sektorovergripende tilnærming stiller nye krav til organisering, kompetanse og koordinering hos myndighetene.
Gjennom EØS-avtalen er Norge tett knyttet opp mot EUs strategier og reguleringer. EUs Green Deal, herunder Farm to Form, innebærer en flom av nye EU-reguleringer. EUs reguleringsprosesser gjennomføres også i stadig høyere tempo. Noen av initiativene knytter seg til revisjon av eksisterende regelverk f.eks. innenfor matinformasjon/merking, men andre går ut på å lage helt nye rammeverk med definisjoner, prinsipper, myndighetsfordeling og prosessregler som skal gi rammer og styre kommende regelverksutvikling. Særlig viktig for kjøttbransjen blir EUs nye rammeverk for bærekraftige matsystemer.
I tillegg til EUs store reguleringspakker kommer også norske initiativ f.eks. åpenhetsloven, og arbeidet med en matkastelov som tar opp i seg mye av det samme tankegodset som styrer globalt og i EU.
Mange store og komplekse regelverksinitiativ i EU er krevende å følge med på og forholde seg til. Selve prosessen med utredning, utarbeidelse av forslag, høring og vedtakelse har likhetstrekk med vår nasjonale lovgivningsprosess, men aktørene, arbeidsspråk og møtearenaer er naturlig nok annerledes. EØS-avtalen har sine klare begrensninger når det gjelder direkte norsk medvirkning i EUs lovgivningsarbeid ettersom vi ikke deltar i behandlingen av sakene i Rådet og EU-parlamentet. Vi må eventuelt påvirke via andre. Underveis og i etterkant av prosessene kan det være vanskelig å overskue de praktiske konsekvensene av nytt regelverk.
I tillegg kommer gjennomføring av EUs reguleringer (de EØS-relevante) i norsk rett hvor selve henvisningsteknikken gjør regelverket vanskelig tilgjengelig. Tilgang til rettspraksis, teori og veiledning knyttet til dette regelverket er et stort tema for seg. Det samme er koordinering mellom ulike regelsett både innenfor EU-regulering og mellom EU-regulering og norsk rett. Det er ikke gitt at ny nasjonal regulering relatert til bærekraft og det grønne skiftet er koordinert med EUs tilsvarende prosesser mht. tid og virkeområde, noe som kan medføre dobbeltarbeid og vanskelige grensedragninger.
Samlet sett står næringslivet overfor et lov- og forskriftsverk hvor lovgivningsprosessen og selve regelverket kan være vanskelig tilgjengelig, noe som gjør det krevende både å medvirke til, etterleve og ev. stå i en konflikt med myndighetene.
Vi i NHO Mat og Drikke jobber for at norske mat – og drikkeprodusenter skal ha gode rammevilkår, også de som utvikles i EU. Regelverket og veiledning til regelverk må være lett å finne og bruke. Vi utfordrer derfor myndighetene på dette med koordinering, involvering, bruk av ny teknologi for bedre samhandling, oversikt, selvhjelpsløsninger mm. Sammen med dere i kjøttbransjen må vi være tydelig på hva som fungerer og ikke. Regelverket må være levende og dynamisk og bidra til retning og styringsfart.
