I januar sendte MatPrat inn en rekke innspill til klimautvalget 2050. Mandatet til utvalget er å utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Et av hovedinnspillenehandlet om det norske matsystemet og at vi må ha en helhetlig tilnærming når det gjelder matproduksjon.

Sårbarhet

– Hva legger du i begrepet helhetlig når det gjelder det norske matsystemet?

– Her mener jeg at vi må sørge for sikker tilgang til matvarer som dekker ernæringsbehovet i befolkningen. Det gjør vi gjennom en kombinasjon av egenproduksjon og gjennom import av mat fra andre land. Hvis vi skal legge opp til endringer i matsystemet er det viktig at vi ikke gjør oss mer sårbare gjennom å redusere nasjonal produksjon på egne ressurser, forteller Katrine Lekang (bildet), biolog og seniorrådgiver bærekraftig matproduksjon i MatPrat.

– Risikerer mer import

– Du mener det blir for lettvint å kalle det «bærekraftig» når det gjelder det å produsere mindre kjøtt?

– Hvis man skal legge opp til en reduksjon i enkelte produksjoner med argument om at det er en mer bærekraftig løsning, eller mer klimavennlig matproduksjon, så må man i det minste vite at vi kan erstatte de næringsstoffene som faller bort gjennom tapt produksjon. I tillegg må man være sikker på at det man ønsker å erstatte det med, og som vi kan produsere i Norge, også blir spist av forbruker. Hvis ikke risikerer man at folk kjøper mer importert kjøtt og at norsk selvforsyningsgrad synker.

System- og helhetstenkning

Lekang poengterer at det blir for unyansert å tenke at det handler om planter vs. kjøtt.

– Det vi trenger nå er å tenke system og helhet fremfor å sette matvarer opp mot hverandre. Vi må ta med i betraktning, at husdyrene er en viktig brikke for et bærekraftig matsystem, gjennom sirkulering av næringsstoffer og gjødselproduksjon, håndtering av biprodukter fra plantebasert produksjon, og ikke minst – drøvtyggernes viktige rolle for å opprettholde gras- og beitearealene, og produsere mat til oss mennesker på ressurser som vi ikke kan spise selv. Husdyrene utfører oppgaver som plantebaserte råvarer ikke kan erstatte.

Ulike målkonflikter

– Men hva med klimaavtrykket og den stadige debatten om at vi er nødt til å redusere produksjonen?

– Når det gjelder hvordan vi produserer maten vår, så er det igjen avgjørende å tenke helhetlig. Selv om husdyrene representerer utslipp så bør man ha i bakhodet at det er snakk om biologiske utslipp. I motsetning til de fossile utslippene, er de allerede er en del av det korte kretsløpet oppå bakken. Vi skal selvfølgelig jobbe med å redusere utslipp fra hver og en drøvtygger, men det blir også viktig å sikre at nedgangen i biologiske utslipp, ikke medfører en økning i fossile utslipp, eller fører til høyere utslipp i andre land ved at vi importerer mer mat.

– Så du mener at vi må ta mer høyde for ulike målkonflikter?

– Ja, vi må ta målkonfliktene med i betraktning. Hvis vi for eksempel produserer mindre kjøtt, så kan det føre til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket isolert sett. Samtidig kan dette være et hinder for andre mål vi har satt oss nasjonalt, som for eksempel opprettholdelsen av åpne naturområder og gressdominerte økosystemer, et aktivt landbruk i hele landet, samt økt norsk selvforsyningsgrad, avslutter Lekang.