Det er faglig enighet om at verpehøner har behov for større plass, friskere luft og et rikere levemiljø. Samfunnet etterspør et dyrevelferdsløft.
Av Marianne Kulø, sivilagronom og fagrådgiver, Dyrevernalliansen
Norske forbrukere er i økende grad opptatt av dyrevelferd, ifølge Matprats undersøkelser. Verpehøner er blant dyreslagene som skaper mest bekymring, og nordmenn mener spesielt at begrenset plass og mangel på utetid er problematisk.
Å legge til rette for eggproduksjon der hønene har mer plass og får komme utendørs har imidlertid sine utfordringer. Det er behov for tiltak som er praktisk gjennomførbare, er økonomisk realistiske og samtidig gir et dyrevelferdsløft. Vinterhage er et slikt kinderegg!
På tide med større plass
Forskriften tillater ni høner pr. kvadratmeter, og dette har vært uendret siden 2001. De siste årene har kunnskapen økt om at såpass høy dyretetthet har negative konsekvenser for velferden. Behovet for å få redusert tettheten er blitt aktualisert med den nylig publiserte fagrapporten fra EFSA. I rapporten er konklusjonen at større plass er blant nøkkelfaktorene for å minske risiko for skadelig atferd og for å muliggjøre at høna får dekket sine naturlig atferdsbehov. Ifølge EFSA er maksimalt fire høner pr. m2 i samsvar med deres behov. Med andre ord er det helt klart på tide at norske arealkrav forbedres. Å senke dyretettheten i eksisterende husdyrrom er imidlertid svært kostnadsdrivende.
Vinterhage viktigere enn uteområde
EFSA anbefaler i sin rapport at alle eksisterende hønsehus utvides med vinterhager, og at disse er innredet med miljøberikelser for å tilrettelegge for atferdsbehov. Vinterhage fremheves som et viktigere dyrevelferdstiltak enn uteområde. Rapporten er det vitenskapelige grunnlaget for den pågående revisjonen av EUs lovverk om dyrevelferd.
I Norge er det lang erfaring med bruk av vinterhager i økologisk eggproduksjon. Slike vinterhager er imidlertid annerledes konstruert, siden de primært skal fungere som en sone mellom innerommet og luftegården. Konstruksjonen kan medføre utfordringer med ventilasjonen i huset, og innebærer dessuten at vinterhagen i den kaldeste perioden av året gjerne ikke er i bruk. Når vinterhager ikke skal ha utgangsåpninger til luftegård, gir det nye muligheter for utforming og grad av isolering.
Delvis isolering gir mange fordeler
En vinterhage er et relativt rimelig påbygg, og behøver ikke være fullt isolert. Verpehøner er motiverte for å oppholde seg i vinterhager også i minusgrader. Det behøver ikke å medføre noe særlig høyere fôropptak, hvis fjørdrakten er intakt.
Delvis isolering er gjerne å foretrekke i de fleste områder av Norge. Det gir noe luftinnslipp, som er gunstig både av ventilasjonshensyn og for at hønene skal oppleve vinterhagen som en annen klimasone enn innerommet. Å gi hønene valgmuligheter mellom ulike soner bidrar positivt til dyrevelferden. En kombinasjon av fullt isolerte endevegger og langvegg av netting med mulighet for å isolere med hev- og senkbar gummiduk, vil gi fleksibilitet gjennom året. Kostnaden for en slik vinterhage er ifølge fjøsleverandører anslått å kunne være rundt 600 000 kroner eksl. mva.
Trygt og forutsigbart
Det norske klimaet innebærer at hønene ikke kan ha utetilgang hele året. Vær- og føreforhold har stor påvirkning på høners motivasjon til å gå ut. Vinterhager har derimot generelt lengre brukssesong, og kan tilpasses til nærmest helårig bruk. Vinterhager kan dessuten sikres mot rovdyr, som bidrar til at hønene vil oppleve den som trygg å oppsøke.
Et annet gunstig aspekt ved vinterhager er lav smitterisiko og at den enkelt kan saneres ved smitteutbrudd. Foreløpig er smitteproblematikk for utegående høner ikke et stort problem, men det forventes at denne situasjonen kan endre seg til det verre. I perioder der Mattilsynet ilegger høner portforbud, vil vinterhager fortsatt kunne benyttes hvis disse er tilstrekkelig sikret.
Dagslys og frisk luft
I en delvis isolert vinterhage får hønene noe opplevelse av «uteliv», samtidig som de får ly for sterk sol, nedbør og vind. Nettingvegg på langsiden vil gi innslipp av dagslys. Hvis denne langveggen dekkes med senkbar duk deler av året, bør det også være vinduer på kortveggene og gjennomsiktige plater i deler av taket.
Dårlig luft er generelt en utfordring i konvensjonelle hønsehus. 20 ppm har vært ansett som øvre akseptable grense for ammoniakk. I den nye EFSA-rapporten er imidlertid anbefalingen at maksgrensen for ammoniakk settes ved 10 ppm. I en vinterhage får hønene tilgang på en klimasone med friskere luft, mindre støv og mindre ammoniakk.
Kommer det uansett påbud?
Forskriften om hold av høns og kalkun har i stor grad vært uendret siden 2001. Nå har ny fagkunnskap kommet og en dyrevelferdsmelding er på vei, som tilsier forventning i samfunnet om bedring av hønenes levemiljø. Større plass er en nøkkelfaktor. Vinterhage er en realistisk forbedring å gjennomføre på så å si alle gårder med eggproduksjon i Norge, mens utetilgang er mer egnet for spesielt dedikerte bønder med egnede lokale forhold.
Animalia, KLF og Nortura har i et felles høringsinnspill til den kommende dyrevelferdsmeldingen foreslått at bygging av vinterhage forskriftsfestes for nybygg til verpehøner. I Dyrevernalliansens innspill er vinterhage foreslått som obligatorisk krav for alle hønsehus. Det finnes allerede enkelte merkevarer der hønene holdes innendørs med tilgang til vinterhage. Eksempler på dette er Prior Hønsegården egg, Stange gårdsegg og Ek Gårdspakkeri. I lys av de samfunnsmessige signalene og økt kunnskap er vinterhage et framtidsrettet grep å satse på allerede nå.
