Urter er en velkjent smakstilsetter i matlaging, og har også i århundre blitt brukt i medisinsk sammenheng. Men hva skjer om urtenes virkestoff også brukes underveis i matproduksjonen? Kan kylling få bedre helse av å få i ryllik og rosmarin i fôret?
Nofima er nå i gang med et virkelig «ut av boksen»-forskningsprosjekt. Prosjektet skal flytte kjent teknologi og kunnskap inn i nye områder. Slik kan urtebønder om noen år kanskje bidra til økt dyrevelferd både hos oppdrettslaks og -kylling. Eller at matvarene i butikken holder seg lengre i en mer miljøvennlig innpakning.
BioACTive
«Bio-forming for bioactive compounds – bioACTive» heter prosjektet som starter opp i 2021, og er tildelt 11,7 millioner over tre år fra Forskningsrådet. Prosjektet fremstår som en liten forundringspakke av ingredienser og samarbeidspartnere.
– Prosjektet ser veldig sprikende ut, innrømmer Jan Thomas Rosnes som er seniorforsker i Nofima og skal lede det hele. Ved siden av Nofima deltar fra Norge, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Veterinærinstituttet, PlantChem AS, Skretting Arc., Norgesfôr AS, Frøvoll gård og Bosheimsmarken AS.
Bredt prosjekt
Meningen er at resultater fra bioACTive skal kunne brukes i mange ulike sammenhenger i samfunnet, og det underlige er at nettopp bredden i prosjektet og «ut av boksen»-tenkningen fikk topp score fra Forskningsrådet på utlysningsrelevans. Dette er et Kompetanse og samarbeidsprosjekt (KSP) hvor forsknings- og utviklingskompetanse blir spredt ut over de vanlige grensene.
– Vi skal finne nye anvendelser av bioteknologi, og se på hvordan vi kan bruke bioteknologisk kunnskap på tvers av ulike fagområder. Prosjektet passer godt inn i regjeringens bioøkonomitenking, opplyser Rosnes.
Optimaliserer dyrking og bruk
Urter er den sentrale ingrediensen i prosjektet. Norge har fortrinn innen urtedyrkning med gode og rene dyrkingsforhold, og plass til mye urter på friland. NIBIO skal teste ut hvordan vi kan oppnå økt verdiskaping i akkurat denne typen planteproduksjon. I tillegg skal forskerne finne ut hvilke stoffer som kan hentes ut fra ulike urter og hvordan de kan brukes innen bioteknologi. Forskerne er spesielt på jakt etter antioksidanter, bakteriedrepende og betennelsesdempende stoffer, som urtene fremstiller i naturlig form.
Bærekraft
– Urter har vært kjent for å ha en positive medisinske effekter i uminnelige tider. Nå skal vi se på hvordan selve dyrkningen kan optimaliseres på bærekraftig vis. Så skal vi inn i laboratoriet og sjekke hvilke urter som har attraktive egenskaper og hvordan disse kan fungere på ulike områder. Til slutt skal de mest lovende urtene testes i dyreforsøk, for å se om vi ved hjelp av urteekstrakt tilsatt i fôret kan oppnå bedre helse og motstandsdyktighet mot sykdom. – Sykdommene vi tar for oss i dette prosjektet er tarmsykdommer bl.a. hos kylling, forklarer Rosnes.
Han sier at det allerede er kjent at fôrindustrien bruker urter som helsefremmende ingredienser i ulike sammenhenger, men de går naturlig nok ikke ut med sine egne oppskrifter.
Kan forlenge holdbarheten
I tillegg finnes det nå teknologi hvor det er mulig å overføre de positive egenskapene fra urter inn i matemballasje for å øke holdbarheten, eventuelt bevare vanlig holdbarhet i et mer miljøvennlig pakkemateriale. Et mål er også å finne ut hvordan virkestoff fra urter kan øke holdbarheten uten å sette smak på maten.
– Overordnet er målsettingen å dokumentere merverdier og stimulere bransjen til å bruke mer av disse naturlige urteproduktene. Urtedyrkning er noe som kan gjøres lokalt i distriktene og i småskala. I dette prosjektet er det ni ulike urter som skal testes ut: oregano, ryllik, peppermynte, humle, rosenrot, reinrot, søt malurt, portulakk og rosmarin. De mest lovende ekstraktene av disse vil bli testet mot de ulike formålene i prosjektet, avslutter Jan Thomas Rosnes.
