I forbindelse med krigen i Ukraina har norske myndigheter oppdatert dokumenter og rutiner rundt atomberedskap. Mattilsynet har fasilitert dialogen med "næring" der KLF var spesielt innvolvert i undergruppen "animalsk".
Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Utvalget har ansvar og fullmakt til å iverksette tiltak for å redusere konsekvensene etter en atomulykke. Sammensetningen i utvalget er åtte offentlige etater. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har tre forskjellige roller i utvalget, deriblant leder, sekretariat og medlem.
DSA sitter på mye kompetanse og informasjon om Norsk atomberedskap. På hjemmesiden dsa.no publiseres blant annet aktuelle nyheter rundt Ukraina situasjonen:
Hvordan vil en hendelse ved Zaporizjzja-kjernekraftverket påvirke Norge?
Svar: Et eventuelt utslipp av radioaktive stoffer i Ukraina, vil ikke føre til akutt fare for folk i Norge. Avstanden er så stor at utslippet vil fortynnes kraftig før det kommer hit.
Dersom vinden blåser mot Norge, kan norske næringsmidler bli forurenset, og det kan være nødvendig med konsekvensreduserende tiltak innenfor matproduksjon og utmarksbruk.
Et utslipp ved Zaporizjza kjernekraftverk kan nå deler av Norge i løpet av 16 timer hvis det blåser kraftig mot Norge. Med normal vind som blåser i retning Norge, er det sannsynlig at utslippet når oss i løpet av ett til to døgn. (kilde: dsa.no)
De viktigste man finner på nettsidene dere er kommunikasjon og konkrete råd til den norske befolkningen. Hva kan du gjøre for å beskytte deg ved en atomulykke?
Rådene er svært generelle, men man finner viktig råd om kosthold som er spesielt viktig for vår bransje. DSA konstaterer for eksempel at mat du har kjøpt i butikk er trygg og at vann fra sentrale vannverk er trygt å drikke.
Tilbud for medlemmer: 27. februar 2023 kl. 12:00 - 13:00
KLF-STUDIO | Atomberedskap i Norge (Online i Teams)
Hvordan vil en hendelse ved ett av kjernekraftverkene i Ukraina påvirke din bedrift? Er beredskapsplanen din oppdatert? Og er atomberedskap en del av den? Har dere utstyret dere trenger? Hvordan håndterer du HMS for de ansatte, og utryggheten de vil føle på? I denne KLF-studio sendingen vil Mattilsynet v/ Torild Agnalt Østmo gå gjennom hvilke tiltak dere bør du planlegge for om ulykken skjer.
Mattilsynet er én av etatene i Kriseutvalget. Mattilsynet har ansvar for trygg mat gjennom hele næringskjeden og forvalter grenseverdiene for radioaktivitet i mat og drikkevann.
DSA og Mattilsynet har lansert en tiltaksrapport, et teknisk dokument som omhandler tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse. Videre jobber de med en rapport om prøvetaking og måling av næringsmidler ved en atomhendelse. Denne rapporten skal blant annet ta for seg hvordan Mattilsynet prøvetar og kontrollerer at norsk mat er innenfor grenseverdiene som forskriften om atomberedskap setter.
Husdyr får i seg radioaktiv forurensning hovedsakelig gjennom inntak av forurenset fôr og eventuelt gjennom drikkevann. Derfor vil de radioaktive stoffene som er, eller ligner på viktige næringsstoffer, utgjøre det største problemet. For kjøtt ligner cesium på kalium, og vil derfor kunne utgjøre et problem.
Selv om radioaktive stoffer også kan overføres til egg, er det visst noe lavere overføring av cesium til egg enn til kjøtt.
Ett av tiltakene i tiltaksrapporten handler om husdyr og fôr. Slaktetidspunktet av dyrene kan endres på kort varsel ved en ulykke. Dette skal norske slakterier ta høyde for i sin beredskapsplan.
Tiltak for lokaler som håndterer næringsmidler
Aktuelle tiltak før et nedfall
- Lukk dører, vinduer og luftekanaler: Stenge/begrense ventilasjonen mens nedfallet pågår. Stenging eller begrensning av ventilasjonen i lokalene mens den radioaktive skyen passerer, vil redusere muligheten for at radioaktiv nedfall kommer inn i lokalene og forurenser næringsmidler. Det samme gjelder lukking av vinduer og dører. Filtrering av luft kan fjerne radioaktive stoffer. Tiltaket er kun aktuelt dersom det er mulig av hensyn til arbeidsmiljø og kvaliteten på næringsmidlene.
Aktuelle tiltak etter et nedfall
- Innføring av slusesystemer: I perioden rett etter et radioaktivt nedfall vil det være radioaktive stoffer på alle overflater, spesielt på bakken. Partikler med radioaktive stoffer kan virvles opp i luften igjen av vinden eller andre forstyrrelser. Slusesystemer som hindrer at luft blåser inn i lokalene og hindrer at forurensningen bringes inn via forurensning på klær, sko, bildekk o.l. vil redusere sjansene for forurensning av lokalene.
- Godt renhold: Godt renhold reduserer den radioaktive forurensingen som har kommet inn i lokalene, enten fra forurensede næringsmidler eller fra andre kilder. Spredningen i lokalet begrenses dessuten ved god planlegging av renholdsrutiner – inkludert hyppigere bytte av vaskevann og bytte/rensing av rengjøringsutstyr.
- Skylling/vasking av næringsmidler: Noen næringsmidler egner seg godt for skylling eller vasking, og dette gjøres allerede ved normal praksis for noen produkter, som frukt og grønnsaker. Der dette er mulig, vil skylling redusere forurensningen i matvarer som går til forbruker og bidra til å begrense forurensning av lokaler. Hyppigere bytting av skyllevann bør vurderes.
Kilde: Tiltak for næringsmidler ved en atomhendelse
Det er flere punkter som fortsatt trenger nærmere avklaring, som for eksempel avfallhåndtering, deponiordningene og risikoklassifisering av avfall. Det pågår en utredning om hvilke metoder for avfallshåndtering som er både etisk og juridisk rimelige, men samtidig praktisk gjennomførbare.
Ansatte med samfunnskritisk funksjon
I tilfeller med radioaktivt nedfall fra Ukraina, kan befolkningen bli bedt om å holde seg inne i 1-2 dager. Også næringsmiddelbedriftene vil bli oppfordret til å holde stengt denne perioden. Hvis det ikke er mulig å holde stengt, eller om stenging vil gå ut over forsyningssikkerheten, kan ansatte som har en samfunnskritisk funksjon bli bedt om å dra på jobb.
I «Veiledning til arbeidsgivere og yrkesgrupper med kritiske samfunnsfunksjoner ved råd om innendørsopphold pga. radioaktivt utslipp til luft» ligger anbefalinger dersom man må reise til og fra arbeidsplassen i en situasjon med radioaktivt nedfall. Et eksempel på tiltak som reduserer risiko, er at de ansatte bruker tett støvmaske og/ eller åndedrettsvern ved reise til og fra jobb.
Arbeidsgiver må i en slik situasjon vurdere om virksomheten har arbeidsoppgaver som er av en slik art at de må utføres selv om det er gitt råd om innendørsopphold. Hvis arbeidsoppgavene som må utføres, og som ikke kan utføres hjemmefra, innebærer lengre, eller flere opphold utendørs, må bedriften forankre det i beredskapsplanen. Arbeidsgiver har ansvar for å sørge for kortest mulig opphold utendørs, tilby verneutstyr og eventuelt jodtabletter, og vurdere hvilken ansatt som skal arbeide utendørs. Videre har man ansvar for å føre register over arbeidstakere som oppholder seg utendørs.
Det er viktig at man har en beredskapsplan, fordi da har man tenkt gjennom ulike scenarier. Hvis en hendelse skjer i sammenheng med Ukraina-konflikten, har man rundt 1-2 dager på seg før utslippene når Norge. Denne tiden skal nyttes for å igangsette tiltak, ikke for å finne ut hva som skal gjøres.
