Regjeringen presenterte 4. juni den fremforhandlende handelsavtalen med Storbritannia (UK). Å få i stand en avtale med UK er viktig for Norge i og med at Norge er det enkeltlandet UK har størst handel med; over 200 mrd kroner årlig.
- For kjøtt- og fjørfesektoren må de volumer som inngår i denne avtalen anses som svært begrenset. Og hvordan det vil påvirke det norske markedet er vanskelig å si, spesielt fordi kvotene fordeles via auksjon og på den måten ikke kan forvente å påvirke prisnivået i markedet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir i KLF
Norge har i handelsavtalen åpnet for følgende importkvoter:
- 100 tonn svinekjøtt
- 100 tonn skinke
- 50 tonn ribbe i desember måned
- 120 tonn pølser
- 158 tonn fjørfekjøtt
- 48 tonn egg
- Å åpne for import betyr at det er en viss sannsynlighet for at import «fortrenger» produksjon. Men den norske løsningen med å auksjonere kvotene, gjør at det som regel ikke er lønnsomt å importere dersom norsk vare er tilgjengelig. Det er heller ikke mulig å bygge merkevare på import fordi kvotene auksjoneres for ett år ad gangen. Og når både industri og forbruker foretrekker norsk kjøtt om det er tilgjengelig, bør frykten for denne avtalen være beskjeden, sier Juul-Hansen.
For å sette det totale kvotevolumet i perspektiv, er dette omtrent en ukes import denne våren. Og det har sannsynligvis forkommet enkeltdager der 100 tonn svinekjøtt er tatt inn i år. Fjørfekjøttvolumet utgjør halvparten av den årlige produksjonen i en konsesjons-besetning.
- At det verken er småfe- eller storfekvoter, vitner vel om et landbruks- og mat-departement som har stått med «hæla i bakken» under disse forhandlingene. Når vi vet at Norge gjennom årene har hatt en betydelig import fra UK av disse dyreslagene ved underdekning i Norge, er dette overraskende. Fra et industri- og forbrukerståsted er det nesten så en kan tenke at det er litt irriterende at småfe ikke er med når vi ser mankoen vi har av sau nå, sier Juul-Hansen
Han mener at de som ikke ønsker import av kjøtt har veldig mye større grunn til å juble enn de som ønsker å liberalisere.
- En handelsavtale med UK kunne ha gått riktig galt for landbruket og nærings-middelindustrien. Heldigvis gjorde det ikke det, avslutter KLF-direktøren.
