Nå vil Stordalen ha norsk kjøtt likevel

Nå vil til og med Gunhild Stordalen ha norsk kjøtt fra dyr på beite. – Norsk matproduksjon er viktigere enn noensinne, og beitedyr er en del av løsningen, sier hun…. Les mer

Nå vil til og med Gunhild Stordalen ha norsk kjøtt fra dyr på beite. – Norsk matproduksjon er viktigere enn noensinne, og beitedyr er en del av løsningen, sier hun.

Hun er kjent for Eat Lancet-rapporten, som konkluderte med at folk ikke bør spise mer enn 43 gram kjøtt om dagen. Drøye tre år senere innrømmer Gunhild Stordalen at rapporten slett ikke er tilpasset norske forhold.

– Det første forsøket på å sette vitenskapelige mål for hele verden, må oversettes til lokale forhold, sier Stordalen.

Enda viktigere

På Arendalsuka møtte hun styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura til debatt. De to var enige om mer enn ventet. – Det har vært en utvikling siden Eat Lancet-rapporten. Vi var veldig kritiske, for rapporten var ikke basert på de naturgitte forutsetningene i Norge. Vi i Norge må bruke de ressursene vi har, sier Vaag.

Blant annet er kjøttprodusenten og klimaaktivisten enige om at det er viktig å produsere mat i Norge:

– Norsk matproduksjon er viktigere enn noensinne sett i lys av ukrainakrigen. Vi er altfor avhengige av én enkelt «bread basket», sier Stordalen, som flesker til med «Norsk matproduksjon er dritviktig!».

Vinn-vinn i utmark

Og da er det beite det handler om. – Bøndene er presset på både tid, økonomi og marginer. Bedre muligheter til å bruke utmarka er en vinn-vinn-situasjon, sier Vaag.

– Beitedyr er en del av løsningen, mener Stordalen. Hun peker på hvor liten del av Norge som er dyrket mark, og at det slett ikke er alle steder det går an å dyrke mat til mennesker.

– Dette har vi ikke vært gode nok til å få fortalt. Vi må snakke om hvordan vi kan øke selvforsyningsgraden på tvers av land, og samtidig møte energibehovet til folk så langt som mulig, sier hun.

Da de to møttes, benyttet Trine Hasvang Vaag anledningen til å forklare at hun har dyr som går ute når de kan og vil. – Kuene mine står ikke inne hele året. Vi har vinter, og de er inne når det er kaldt og snør og dårlig vær, akkurat som oss, forklarte hun til et publikum der slett ikke alle visste akkurat det.

Bedre betalt

Stordalen tar til orde for et systemskifte i norsk landbruk. – Systemet skaper tapere. Bøndene blir tvunget til å industrialisere. To gårdsbruk legges ned hvert eneste døgn, sier hun. – Det må lønne seg å være deltidsbonde. Bøndene må få betalt for alle samfunnsoppgavene de gjør, sier hun og peker på at selv om landbruksoppgjøret ga mange kroner, så ga det ikke noe retningsskifte:

– Bøndene tjener mer på at kuene står på bås og spiser soya fra Brasil! Bøndene selv sier at hvis de hadde fått det til å gå rundt med 25 kuer, så ville de ikke hatt 200.

Ifølge Trine Hasvang Vaag er løsningen å investere i dem som skal gjøre jobben. Noen skal produsere mat til det norske folk. – Hvis vi ønsker dyr mer ut på beite, så må det stimuleres. Det er lett å undervurdere hvor mye jobb det er å ha dyr på beite, sier hun.

For å få til en rapport som er tilpasset norske forhold, etterlyser Gunhild Stordalen norske forskere som kan sette sammen puslespillbrikkene og finne ut hvordan norsk landbruk kan bli best mulig til ivareta en lang rekke mål: Folkehelse, dyrehelse, dyrevelferd, klima, biomangfold og også å rekruttere morgendagens bønder.

Klima-uenige

Det er mest på klimafronten de to fremdeles er uenige. – Konsernsjefene våre lover å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Vi tror vi leverer enda mer, sier Trine Hasvang Vaag.

– Rapporter og masse vitenskapelige studier slår fast at vi må redusere kjøttproduksjonen og kjøttkonsumet, mener Gunhild Stordalen. Hun er likevel med på at norsk kombiku er mer klimavennlig – og hun skulle gjerne hatt studier som ser på hvordan gressfôrede, norske dyr slår ut for helsen sammenlignet med dyr som går inne og får kraftfôr og antibiotika.

– Det er mye vi kan begynne å gjøre allerede i dag. Vi må redusere kjøttforbruket og drive mindre intensivt. Dyrene må ut på beite, og bøndene må få bedre betalt pr. enhet kjøtt, sier Stordalen.

Fôr og metan

Samvirkekonsernene Nortura, Tine og Felleskjøpet Agri satser på fôr og biogass for å kutte utslippene av metan fra jordbruket.

Svenn Ivar Fure (fra venstre), Anne Marit Panengstuen og Gunnar Hovland samarbeider for å bidra til den norske forpliktelsen om 30 prosent lavere metanutslipp.

De tre konsernsjefene Anne Marit Panengstuen, Gunnar Hovland og Svenn Ivar Fure lanserte metansamarbeidet på Arendalsuka. I en pressemelding trekker de frem at jordbruket står for om lag ni prosent av klimagassutslippene i Norge og at metan og lystgass står for storparten.

Samarbeidet konsentrerer seg først og fremst om to ting. De skal utvikle fôr og fôrtilsetninger som reduserer metanproduksjonen i magen til kua, og de skal satse på biogassanlegg som håndterer metan fra kumøkk.

Siste saker