Av Geir Pollestad, landbruks- og matminister
Jeg er opptatt av at vi har en aktiv og profesjonell kjøttbransje. NM i kjøttprodukter har i så måte over år vist at den norske verdikjeden for kjøtt– fra jord til bord – har høy kompetanse! Jordbruket i Norge er nemlig avhengig av en livskraftig næringsmiddelindustri for å kunne foredle råvarer. Samtidig er industrien avhengig av norske råvarer i produksjonen. Til sammen dekker jordbruket og industrien hele verdikjeden for matproduksjon.
Det produseres råvarer av høy kvalitet og tilhørende foredlede produkter i hele landet, og det betyr at forbrukerne kan få et godt tilbud av ulike kjøttprodukter i butikkene. Bransjen har dessuten blitt dyktigere på produktutvikling. Gode produkter er også viktig for at forbrukerne skal velge norsk mat, noe som bidrar til å styrke bærekraften i matsystemene.
Vi må bruke de ressursene vi har tilgjengelig og produsere mat på en slik måte at vi skaper matsikkerhet i dag, samtidig som vi ivaretar mulighetene og ressursgrunnlaget for fremtidig produksjon.
I Norge skal vi derfor ha landbruk og matproduksjon i hele landet som er bærekraftig og klimavennlig og som sikrer økt verdiskaping, god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Og forutsetningen er gode. Vi har god dyre- og plantehelse, og vi bruker lite antibiotika i Norge. En nylig fremlagt rapport fra Mattilsynet viser få funn av antibiotikaresistente bakterier i Norge. Årets jordbruksavtale vil fortsatt bidra til å bygge opp under dette. Vi ønsker blant annet å legge til rette for økte inntekstmuligheter, samt å stimulere til økt planteproduksjon til både mat og fôr.
Norge er et gressland, og vi har høy selvforsyningsgrad av animalske produkter, som for eksempel storfekjøtt og sauekjøtt. Å øke selvforsyningsgraden for animalske produkter vil derfor i stor grad handle om å øke norskandelen i husdyrfôret, det vil si å øke bruken av norske fôrråvarer. Siden grovfôr er den viktigste proteinkilden for drøvtyggere, kan mer og bedre grovfôr redusere kraftfôrandelen og øke norsk-andelen i fôrrasjonen.
Regjeringen har som mål å øke selvforsyningsgraden korrigert for import av fôrråvarer til 50 prosent. For to uker siden hadde vi to innspillsmøter med organisasjoner med tilknytning til jordbruket, der blant annet KLF og Nortura var med. Disse innspillene vil vi ta med oss i det videre arbeidet
Utmarka utgjør i denne sammenhengen også en viktig ressurs. Om etterspørselen etter animalske produkter øker, eller vi får dårligere tilgang på annet fôr til grovfôrdyra, så vil verdien av utmarka øke. Særlig er sauen viktig for å bevare kulturlandskapet gjennom utmarksbeiting. Bruken av utmarka representerer en viktig tradisjon og kultur i mange regioner.
I den forbindelse vil jeg komme med en liten utfordring til bransjen. Det dreier seg om sau og lam. Jeg skulle ønske at salget av sau/lam i mindre grad ble knyttet til sesongene for fårikål, pinnekjøtt og påskelam. For de andre kjøttslagene, -fjørfe, svin og storfe, er tilgangen langt bedre hele året. Jeg mener at norsk lam er en så god kvalitetsvare, at vi må ha bedre tilgang på den i dagligvarebutikkene!
