Animalia har tilbudt etisk regnskap til slakterier for firbeinte dyr fra 1999. I 2010 ble tilsvarende verktøy utviklet for kylling, og i 2017 for slakting av kalkun, samt for håndtering av kylling på rugerier.
Animalias revisjonsverktøy for dyrevelferd ved slakting er utvidet til å omfatte pålessing ute hos produsent.
Det har vært gjort endringer underveis, blant annet for å ta inn nye krav fra avlivingsforordningen i 2013. Men nå i 2020 er revisjonssystemet vesentlig oppgradert.
Forbedringsverktøy
Et etisk regnskap er et revisjonsverktøy for dyrevelferd, hvor vi vurderer faktorer som kan påvirke dyrene. Regnskapet er i utgangspunktet et forbedringsverktøy, men kan også brukes til å evaluere effekt av endringer og som dokumentasjon overfor myndigheter og kunder.
Vi er på anlegget i én til tre dager, avhengig av antall arter og aktivitet. Normalt presenterer vi resultatet og diskuterer forbedringsområder før avreise. Håndteringen av dyrene deles inn i fem til åtte områder, og hvert område omfatter 5–20 kontrollpunkter som tar for seg innredning, utstyr, rutiner, personalets atferd og dyrenes reaksjoner.
Hvert punkt får en karakter fra én til tre som vektes etter økonomisk og dyrevelferdsmessig betydning. Så beregner vi hvordan anlegget scorer i forhold til et anlegg med best mulige forhold. Resultatet presenteres i en rapport som også inneholder kommentarer til punkter som ikke får beste karakter. Det etiske regnskapet tilhører anlegget og behandles konfidensielt.
Inkluderer pålessing og transport
Dyrevelferd er et område som ingen slakterier har råd til å ta lett på. Omdømmerisiko er sentralt, og gode rutiner for sikre dyrevelferden fra gård til slakt er avgjørende. Etisk regnskap er et verktøy som synliggjør bedriftens arbeid med å sikre hvert ledd i verdikjeden. Spesielt fokus rettes nå mot områder som dyrevelferdsansvarlig og kvalitetsleder på slakteriene har lite innsyn i – nemlig pålessing og transport.
Lasteforhold på gård er den delen av dyretransporten som er mest risikabel for dyrenes velferd. Det er derfor viktig at man har et system for å sikre kvaliteten også på dette området. Det har også vesentlig betydning for kjøttkvalitet og kan dermed bidra til mindre tap på grunn av kvalitetsavvik.
Mange kontrollpunkter
Det er viktig at både sjåfører og personell på slaktefjøset opptrer rolig, og målet er frivillig framdrift. Vi vurderer punkter som tørr liggeplass, begrenset oppstallingstid, tilgang til drikkevann, fôring og melking ved behov, hvordan slakteriet arbeider for å redusere behov for overstalling, forhold ved bedøving, og overvåking av bedøvingseffekt og effektiv avblødning. I tillegg ser vi på vedlikehold og også i hvilken grad den dyrevelferdsansvarlige får tilstrekkelig tid og oppfølging til å gjøre en god jobb.
Det legges mer vekt på om slakteriene har gode rutiner for å registrere og håndtere avvik i hele kjeden. Mangelfulle rutiner på særlig kritiske punkter for dyrevelferd eller omdømme, og manglende oppfølging av registrerte avvik, vil gi dårlig hovedkarakter uansett hvor god skår det er på alle andre områder. Disse såkalte «knockout»-punktene vil synliggjøre kritiske områder anleggene skal ha kontroll på, og vi kan være sikrere på at vesentlige avvik resulterer i en dårlig karakter.
