Travle tider for ungt bondeektepar i Akershus

Travle tider for ungt bondeektepar i Akershus – Jeg vil! Slik har det vært for Hege Munthe-Kaas siden hennes foreldre kjøpte gård da hun var fem–seks år. Og det hun… Les mer

Travle tider for ungt bondeektepar i Akershus

– Jeg vil! Slik har det vært for Hege Munthe-Kaas siden hennes foreldre kjøpte gård da hun var fem–seks år. Og det hun vil er å være bonde og drive et bærekraftig gårdsbruk.

Karl Kristian Kongsted

Hege Munthe-Kaas vil være bonde og drive et bærekraftig gårdsbruk.

Kjøtt og Eggprodusenten besøker ofte engasjerte og kreative kjøtt- og eggprodusenter – og skriver mer enn gjerne om disse. Vi tok derfor turen innom Hege Munthe-Kaas og Skúli Snær Jóhnsson ved Bøn mellom Dal og Eidsvoll i Akershus.

På leting i 15 år

– Odelsgården min var ikke noe alternativ da vi bestemte oss for å satse. Den lå tett inntil Gardermoen flyplass og var liten – med restriksjoner på husdyrproduksjonen. Å finne en gård med god størrelse og i rimelig bra stand, var imidlertid ingen enkel sak, sier hun.

Ekteparet var på leting i bortimot 15 år før den rette gården i 2016 var en realitet. I ventetiden lå allikevel ikke Hege på lat-siden. Hun kan blant annet skilte med opphold i USA og har sertifikat til både fly og helikopter. Og hun har vært heldig som har fått «den rette mannen» med på laget. Skúli fra Island er mekaniker, men jobber nå med anleggsarbeid på gården og sammen med Hege i eventbyrået hun driver ved siden av gårdsdriften. Men det er mer på gang!

Fort i svingene

Da paret overtok gården, etter en kort visning og budrunde, var det full konsesjon med slaktegris. De var dessuten heldige som kunne fortsette ansettelsen av tidligere røkter på gården, Alex.

– Å kunne ha med Alex på laget i fortsettelsen, var til stor hjelp. Han ha dde god kontakt med Fatland-systemet og et videre samarbeid med slakteriet var da naturlig, sier Hege.

Og det meste har skjedd i rekordfart. De aller første grisene flyttet faktisk inn før paret flyttet inn med deres sønn Runar, som i dag er fire år.

Hege Munthe-Kaas foran ammekufjøset.

Nytt ammekufjøs

Rett etter innflyttingen, begynte planlegging med tanke på ammeku-satsing. I fjor tok de i bruk et nytt talle-ammekufjøs, og kjøpte 44 mordyr og 22 kalver. I første rekke av Charolais-rasen, men noe Limousine, Angus og Simmental. Dyrene er formidlet av Fatland og alle kommer fra en og samme besetning. Det har vært et kjempepluss forteller Hege. Det har vært lite eller ingen sykdom og dyrene var vant med mennesker, og er rolige. Siden det i år er første beitesesong, har Hege og Skúrli allerede gjort seg flere erfaringer. Neste år skal det planlegges kalving tidlig på året. Da kan kalvene selges og det er bare kuer som skal gå på beite forteller Hege.

Betong-utfordringer

– Ammekufjøset måler 10 x 60 m og ble levert som byggesett, nesten som et IKEA-skap. Og da var det bare å gå igang. Først måtte grunnarbeidet gjøres og det viste seg at betongarbeidet var en utfordring. Flere betongfirmaer var ikke interessert i å gi anbud og det er tydelig at de fleste betongfirmaer har rikelig med oppdrag, forteller Hege.

Det endte derfor med at de selv utførte støpearbeidet og prisen ble da langt lavere. Alt i alt er Hege veldig fornøyd med bygget.

Mye skog

Ellers er målsettingen å dyrke korn der det er mulig og utnytte de arealer som det kuperte landskap gjør mulig å bruke som beitearealer. Her skal det vokse korn eller gras forteller Hege og viser til et større areal der de har hugd over 2000 kubikkmeter skog og der det har gått rundt 100 utegris og noen kuer som har «jobbet» for å bearbeide området for senere såing av gress.

Alt av gress i rundballer, kjøpes av Atle Dønnum ved Østre Elverum. Hege liker godt tanken på at de har korn der det er best for korn og får gress fra områder der det er optimalt for gras. Halm er i tillegg en viktig ressurs til tallefjøset og transport av rundballene er med til å skape oppdrag for transportør og med til å skape arbeidsplasser forteller Hege. Vi kan jo ikke alle klippe håret til hverandre, smiler hun.

Foretrekker gris

På spørsmålet til Hege, om hva hun foretrekker av stell av gris eller ku, kommer svaret kjapt: Det er gris!

– Det er mye enklere å se om grisen er syk eller dårlig fremfor på en stor ku, forteller Hege.

Ettersom hverken Hege eller Skúli var dedikerte gårdbrukere da de overtok gården, har de fått god veiledning fra Fatland. Hege hadde riktignok litt erfaring med stell og sanking av sau på fellesbeite og Skúli hadde erfaring og kunnskap med 600 vinterfôra søyer på Island. Det hører med til historien at de har hatt revisjon og inspeksjon fra både KSL og Mattilsynet uten anmerkning.

Ekteparet sitter dog ikke stille med nykjøpt gård med full konsesjon av slaktegris, 50 ammekyr, eventbyrå og jobb i anleggsbransjen! I det siste har de i tillegg jobbet med istandsettelse av et hotell på Hafjell som åpner for gjester fra høstferien. Ingen fritidsproblemer med andre ord!

Siste saker