– Å foreslå endringer, tiltak og løsninger kun med utgangspunkt i kunnskap, teknologi og forskning tilgjengelig i 2024, når målene skal nås i 2050 er risikabelt. Endringer vi gjør i dag, kan om noen år vise seg å være unødvendige eller ineffektive, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLFs innspill til departementet.

Av Svein-Erik Eide

Klima- og miljødepartementet sendte i høst ut høringsnotatet  Klimautvalgets NOU 2023: 25 «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050», med høringsfrist 28. februar 2024.

Å produsere mat er energikrevende

KLF er tydelige på at det i prosessen med produksjon og foredling av kjøtt og egg i Norge, kreves en betydelig transportaktivitet til fôr, levende dyr, slakt og ferdigvarer. I tillegg trengs store mengder energi til varme- og kuldeproduksjon. Det er flere viktige forhold som driver dette fram, blant annet samfunnets interesse av:

• at landbruket kan utnytte tilgjengelig dyrket areal til mat- og fôrproduksjon
• å maksimere nasjonal matsikkerhet gjennom optimal produksjonsfordeling
• å sikre høyt nivå av mattrygghet for å trygge folkehelse og redusere matsvinnet
• å tilrettelegge for god dyrevelferd også på transportetappen til slakteriet

Det spilles også inn i svaret at kjøtt- og fjørfesektoren er i full gang med arbeidet med å frigjøre seg fra bruken av fossilt brennstoff, og andre innsatsfaktorer eller produksjonsprosesser som avgir klimagasser. Arbeidet vil fortsette med samme ambisjon som for alle andre industrisektorer; netto-null utslipp i 2050.

– Selv om vi er godt i gang med omstilling til lavutslipp, må en huske på at verdikjeden for norsk mat står i en særstilling. Matproduksjon i Norge er tuftet på tilgjengelig dyrkbar mark og langsiktige biologiske prosesser. Tar vi feil beslutninger nå, kan vi i ettertid ende opp med svekket evne til å dekke befolkningens behov for mat og proteiner. Det kan få fatale konsekvenser i gitte situasjoner, sier adm. direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Han forventer at norsk klimapolitikk og utforming av tiltak tar innover seg at klimagassutslippet fra husdyrproduksjon er sirkulær. Over tid bidrar den derfor ikke til økt utslipp.

– Det jobbes systematisk med å ta ned utslippene både per dyr og per produsert enhet kjøtt og egg. Resultatene kommer, men klimaambisjoner og tiltak må ikke undergrave forutsetningene for en stor, ressurstilpasset, norsk husdyrproduksjon som drives av kompetente og motiverte bønder.

KLF påpeker i høringssvaret at NOU’en ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg det faktum at «Matforsyning» er en tjenestetype som er oppført på Regjeringens «Liste over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell (oppdatert 22.12.2021)».

Alle produksjonsleddene fra jord til bord i verdikjeden for norsk mat er omfattet av dette. I regjeringens 18-siders liste omtales nesten bare offentlig finansiert aktivitet. De tydeligste unntakene i tillegg til matforsyning, er drivstoff, transport samt tele-/satellittbaserte tjenester.

– I det videre arbeidet bør forventningene til framdrift og løsninger på klimautfordringene nyanseres mer for virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon. Beslutningsgrunnlaget som benyttes for å gjøre endringer i matproduksjonssystemet, må ikke bare være riktig som en teoretisk tilnærming i en beregningsmodell. Løsningene må også være gjennomførbare i praksis hensyntatt både naturgitte forhold og individenes valgfrihet, avslutter Juul-Hansen.