– Svekket selvforsyning med Klimakur 2030
OSLO Et samlet norsk landbruk stiller seg bak målet om å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. Kjøtt- og eggbransjen er imidlertid opptatt av at utslippsreduksjonen ikke må gå på bekostning av norsk matsikkerhet og selvforsyning.
– Det er ingen motsetning mellom økt grøntproduksjon og opprettholdt husdyrproduksjon, fastslår MatPrat-direktør Dag Henning Reksnes.
Illustrasjonsfoto: Colourbox / Foto: MatPrat
– Kostholdstiltaket i Klimakur 2030, som innebærer overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, vil bety redusert selvforsyningsgrad for Norge, i motsetning til hva Klimakur selv skisserer. Det er fordi forutsetningene Klimakur legger til grunn neppe er mulig å oppfylle, sier Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat. Han påpeker at det er en risiko for at opp mot tre millioner dekar jord går ut av produksjon og selvforsyningsgraden faller med fem til sju prosentpoeng dersom tiltakene i Klimakur gjennomføres slik de foreligger.
Sammen med Animalia, Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbrund (KLF) har han levert sine synspunkter på Klimakur 2030 til Miljødirektoratet.
– Ingen motsetning
Reksnes understreker at vi må øke produksjonen av norsk korn, frukt og grønnsaker:
– Det er ingen motsetning mellom økt grøntproduksjon og opprettholdt husdyrproduksjon. Som Klimakur viser, er det mulig å doble produksjonen på områdene som er egnet for grønnsaksproduksjon i dag. Her er det lite husdyrhold, og produksjonen kan økes uten av det går på bekostning av husdyrproduksjon. I tillegg er det et stort potensial for å øke dagens kornproduksjon både til mat og fôr gjennom økte avlinger så lenge rammevilkårene stimulerer til økt selvforsyningsgrad, påpeker han.
Feil i beregninger
Ved siden av risikoen for svekket selvforsyningsgrad, trekker MatPrat-direktøren også frem misvisende og overestimerte beregninger i helsegevinster som et viktig poeng i tilbakemeldingene den samlede kjøttbransjen har gitt direktoratet.
– At flest mulig etterlever dagens gjeldende kostråd er en målsetting vi fullt ut støtter. Det er imidlertid ikke slik at forbruk av frukt, bær, grønnsaker, nøtter og frø konkurrerer med kjøtt. Det er mye viktigere å spise mer frukt, grønnsaker og helkorn for å oppnå positive helseeffekter gjennom kostholdet, kommenterer han.
– Fordi vesentlige kostnader og virkninger er utelatt fra regnestykket, og de indirekte gevinstene på helsesiden er overestimert, feilvurderer Klimakur de økonomiske konsekvensene av kostholdstiltaket, poengterer Reksnes.
Færre husdyr
Klimakur 2030 foreslår tiltak som innebærer å redusere antall husdyr og bidra til at jord går ut av produksjon. Dette står i direkte motsetning til landbrukets klimaplan som ble lagt fram for regjeringen 3. april. Denne planen viser hvordan jordbruket gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord tilsvarende fem millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030.
– Et samlet landbruk står bak Klimaplanen, og tiltakene som beskrives i denne planen bør være sentrale i arbeidet med regjeringens stortingsmelding om norsk klimapolitikk mot 2030, avslutter han.
Fakta om Klimakur 2030
I januar i år lanserte Miljødirektoratet rapporten Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030. Tiltakene og virkemidlene er utredet for å nå myndighetenes ambisjoner om å halvere Norges ikke-kvotepliktige utslipp
Norsk jordbruk står i dag for ca. 8,6 prosent av de samlede norske klimagassutslipp. Klimakur 2030 har beregnet et potensial for reduksjon av klimagasser i jordbrukssektoren på om lag fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030. Tiltakene med størst reduksjonspotensial er overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk og redusert matsvinn
Utgangspunktet for kostholdstiltaket er at de deler av befolkningen som per i dag ikke følger kostrådet for rødt kjøtt skal følge dette, og at de som spiser i tråd med kostrådet eller mindre fortsetter med et uendret inntak.
Tiltaket legger også til grunn at en høyere andel av det totale matkonsumet er norske jordbruksvarer, inklusivt kjøtt. Kostholdstiltaket vil ifølge rapporten føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon og sysselsetting. På grunn av klimatiske og dyrkningsmessige begrensninger i Norge kan bare deler av arealet som frigjøres ved redusert husdyrproduksjon legges om til korn, frukt og grønt.
